Det er under et år siden valgkampen for fjorårets stortingsvalg braket løs. Den gang var det en svært fremoverlent og angrepshissig Trygve Slagsvold Vedum som lå klar i startblokkene, ikke minst som nytilslått statsministerkandidat. Partiet fløy høyt på en sky av misnøye mot alt fra tvangssammenslåinger til ferten av drivstoffpriser som nærmet 20-tallet.

Erna Solbergs regjering hadde tidlig på året, gjennom klimameldingen, varslet en tredobling av CO2-avgiftene som det mest kraftfulle virkemiddelet for å kunne kutte klimagassutslippene med 50–55 prosent innen 2030. For defensivt, mente Arbeiderpartiet. Halvannet år etter er utslippene redusert fra 2020 til 2021 målt til 0,3 prosent. Livet i posisjon og opposisjon er kontrastfylt.

Senterpartiet var skeptisk til dette, da de overhodet ikke ville se drivstoffpriser over 20 kroner, og i hvert fall ikke i distriktene, noe finansminister Vedum har blitt behørig påminnet om den siste tiden, der bensin- og dieselprisene har stabilisert seg rett under 30-tallet. Og, klart, når valgkampen var en gjennomgående kamp mot blant annet økte drivstoffpriser, proklamert fra debatt til debatt, der han med dårlig skjult stolthet fraktet seg selv i sin dieseldrevne pickup, blir det vanskelig. Nå kan det virke som en evighet siden Senterpartiet snakket om å bikke 20-tallet, enten det gjelder velgeroppslutning eller drivstoffpriser.

Da strømkrisa veltet innover landet, iallfall i den sørlige delen av kongeriket, bestemte den ferske regjeringen seg for å blande seg inn i markedet og kompensere, for å avhjelpe folk flest. Manøveren ble foretatt etter det tårnet seg opp med frustrerte folk som slet med å få unna regninger i det daglige. Og det var før Putin bestemte seg for å invadere Ukraina.

Siden har alt blitt, om ikke snudd på hodet, så i hvert fall mye mer usikkert. Nå er det ikke strømpriser som er det største problemet, godt inn i sommersesongen varme bris, men økte matvarepriser, varslede renteøkninger og drivstoffpriser selv ikke de mest pessimistiske ville gjettet på at skulle bli gjeldende i 2022.

Men drivstoffprisene vil ikke Sp eller Ap gjøre noe med, simpelthen fordi det ikke er tilrådelig fra Finansdepartementet. «Det vil øke risikoen for høyere renter raskere enn vi nå har i utsikt» sa finansminister Vedum til E24 for bare ei uke siden. Og siden har han gjentatt det, at økte renter vil være et større økonomisk innhogg i vanlige folks økonomi enn dyr bensin og diesel.

Problemet da, sett med Sp-velgeres øyne, er at mens folk i byene kan parkere fossilbilen og velge å bruke kollektivtrafikk, sykle og gå, er det folk i distriktene og utenfor byene som rammes. De som ikke har noe alternativ, som ikke har råd til en ekstra elbil. Da er forklaringen, enn si bortforklaringen, fra regjeringen vanskelig å svelge.

Det er lett å skjønne frustrasjonen til både velgere og regjeringen. Situasjonen er ganske låst. Begynner man å gå inn i markedet for å senke drivstoffprisene, samtidig som strømprisene skal subsidieres nedover, skal oljefondet virkelig få kjørt seg. En bratt renteøkning er heller ikke gode nyheter, og dermed er det hele litt «catch 22», at det blir gærent uansett hva de gjør eller ikke.

Det er vanskelig å styre internasjonale markedskrefter og deres påvirkning på vanlige folks økonomi i Norge. Da er det heller ikke så lurt å gå til valg med å love at nettopp dette er noe man skal gjøre.