På NRK Dagsrevyen lovet han sist uke å betale kostnadene for reversering av regionreformen, som for Troms og Finnmarks del er beregnet til 60 millioner kroner. Dersom andre regioner velger å skille lag, snakker vi om ti-gangen, minst.

Vedum mener at dersom folket og politikerne vil, kan både fylker og kommuner som er sammenslått, få lov å skille seg. For fylkeskommunenes del har han funnet finansieringa: Bare det å bygge nytt fylkesbygg i Viken er beregnet til én milliard kroner. Så ved å la være å bygge dette, vips er pengene der.

Det er et nytt gir i reverseringspolitikken. Regionreformen er en av de vanskeligste og mest betente sakene vi sleper med oss inn i det nye året. Ikke minst her nord. Debattklimaet kan raskt nå polare vindkast.

Nå skal det sies at hele prosessen med å slå sammen landets to nordligste fylker var brolagt med politiske mageplask, slik at det hele i grunn var dømt til å mislykkes. To gamle fylker ble tvunget til å jobbe mot et mål minst én av partene manglet både tro og lyst på. Og som kjent gir tvang sjelden grobunn for et konstruktivt samarbeid.

Polarisering er en av utfordringene når det diskuteres så viktige veivalg. Mange har ladet opp argumentrekka og er lite interessert i å lade om. Sånn er vi mennesker skrudd sammen. Har vi lagt en kurs, skal det mer enn et kompass for å endre retning.

Det er lite tvil om at det politiske skiftet ved siste stortingsvalg tilsier at flere sammenslåinger vil etterprøves og reverseres. For Troms og Finnmarks vedkommende er regjeringen allerede forhåndsprogrammert på reversering, i så stor grad at man hoppet bukk over selve bruksanvisningen i inndelingsloven – og ga grønt lys basert på noen få setninger fra fylkeskommunen.

Faren for nye politiske mageplask i forbindelse med reverseringen er absolutt til stede. Det er ikke bare å snu et stortingsvedtak med tankenes kraft, det krever en solid utredning allerede før 1. mars for å holde skjema til januar 2024, så her har politikerne skapt forventninger om at snarveier er gangbare.

Det skal blant annet utredes hva en deling vil bety for innbyggerne og for samfunnsutviklingen, og her kan det være en idé å gjøre en vurdering av økonomisk bærekraft.

Mange år med fraflytting i nord har satt sine spor. Spørsmålet er om det finnes mer i verktøykassa som kan bøte på situasjonen, annet enn at staten kommer inn med sine bidrag.