Torsdag 11. april var det høring i formannskapet i Tromsø om det foreløpige regnskapsresultatet for 2023. Det viser et merforbruk i forhold til vedtatt budsjett på 259 millioner kroner. Som forventet var høringa i stor grad «Sirkus Frp» og om hva Gunnar Wilhelmsen hadde sagt i valgkampen i 2019 og 2023. Høyre, som jeg trodde var litt mer opptatt av realøkonomiske forhold, var mest opptatt av SMS-utvekslinga mellom kommunedirektøren og ordføreren.

Ingen fra den borgerlige opposisjonen berørte hva merforbruket besto i, og eventuelle konsekvenser for befolkninga dersom de som har lovbestemt rett til helsehjelp ikke hadde fått det. Eller at elevene ikke hadde fått undervisning, eller at bydrift ikke hadde brøyta veiene. Egentlig burde særlig Frp være fornøyd med regnskapet for 2023. Det eneste området som ikke hadde merforbruk var kulturbudsjettet.

Rødts Peder Joakimsen var den eneste av formannskapets medlemmer som gikk inn på det faktiske merforbruket, og påpekte at over 150 millioner kroner var finansposter som kommer helt på slutten av året. Noe kommunedirektøren også redegjorde for. Men for kommunestyrets styring av kommuneøkonomien, som jo først og fremst er en driftsøkonomi, er det svært utfordrende at viktige deler av inntekta blir klar først helt på slutten av året. De siste årene har dette vært positiv for regnskapsresultatet, men for 2023 slo det kraftig negativt ut.

Det er ikke tilfeldig at alle større selskap, særlig private, bruker et kobbel av skattejurister for å lage årsregnskap i selskapet som genererer minst mulig skatt. For kommunesektoren er det svært strenge regler i kommunaldepartementets regnskapsforskrift for hvordan regnskap skal føres, og lite rom for «å pynte brura». Men som vi har sett i Tromsø kommune er reglene for hvordan avdrag på lån til tomtekjøp skal håndteres omstridt, og sjøl departementet er ikke 100 prosent kategorisk i sin regeltolkning.

Men den som virkelig har lagt til rette for «å pynte brura», og laget en økonomisk luksusfelle for kommunene er nåværende leder i Høyre, og daværende kommunalminister, Erna Solberg. Da det for 20 år siden var stor krise i kommuneøkonomien innførte hun en ny ordning for regnskapsføring av kommunenes pensjonskostnader. Fra 2002 trengte kommunene bare å regnskapsføre 1/15-del av årlig pensjonspremie i regnskapet. Dermed så regnskapet langt bedre ut enn de faktiske utgiftene som var brukt.

Kun noen av de aller rikeste kommunene, som Bærum, har unngått å havne i luksusfella. Sjøl om reglene er strammet noe inn, og det nå er minst 1/7-del som må regnskapsføres, blir situasjonen for kommunene stadig mer prekær. Tromsø kommune er en av disse. Her har situasjonen blitt svært mye verre etter at kommunen etablerte en egen pensjonskasse under det borgerlige byrådet i 2014. Mens det i 2014 var ca. 250 millioner kroner som ikke var regnskapsført, og som kalles positivt premieavvik, har beløpet økt til hele 1,1 milliarder kroner pr. 31.12.2023, men som på et tidspunkt må bli 0.

I 2023 har nesten halvparten av kommunene i Norge hatt merforbruk i forhold til vedtatte budsjetter, og det etter store kutt i de kommunale tilbudene. Situasjonen er svært alvorlig for førstelinjetjenesten i velferdsstaten. Konsekvent underfinansiering av oppgavene som regjeringa og Stortinget har overført til kommunene har dramatiske konsekvenser nå. Tilløp til gjørmebryting mellom Frp, Høyre og ordføreren som vi så i formannskapets høring løser ingen problemer. Kreftene bør heller samles for felles krav til regjeringa og Stortinget om forsvarlig finansiering av kommunens oppgaver.