To år og noen få dager har gått siden Gaute Helstrup spaserte inn i en av landsdelens mest profilerte jobber. Foran pressekorpset på Alfheim ble han spurt om ambisjoner, spillerkjøp og en ny tilværelse i et konstant søkelys.

Alle forsto at umiddelbart opprykk til Eliteserien var kravet, noe som også ble levert på første forsøk. Det var like fullt det som skjedde rett før han kom til ordet, som kan brukes som et barometer når vi nå skal måle hvor langt Helstrup er kommet. TIL-legende og styreleder Lars Espejord ga et nakent og ærlig bilde på klubbens tilstand den gangen, før han kom til kjernen av det klubben forventet med sin nye trener i spissen, fortalt i tre punkter.

– Vi vil være utviklingsorientert, og så ta de stegene for å etablere oss i Eliteserien, og forbli der. Vi ønsker å være en klubb som folk i byen bryr seg om og engasjerer seg i. TIL ønsker å være en attraktiv klubb for de største talentene i Nord-Norge, at de faktisk vil komme hit som sitt første steg av sin karriere, sa Espejord den gangen.

Selvsagt er det ikke slik at Helstrup alene skal sørge for at alt dette går i orden, men som A-lagstrener i TIL er du på mange måter klubbens ansikt utad, med mye makt internt. Går vi derfor gjennom Espejords «kravliste» har Helstrup tatt steg mot å etablere TIL i Eliteserien, og på veien endret spillerstallen til å være mer utviklingsorientert.

Når det gjelder punktet om å gjøre TIL attraktiv for de største talentene, er det nok noen som mener Helstrup kunne vært enda mer tydelig på bruken av lokale, unge spillere. Jeg mener Helstrup har levert helt greit gjennom å bruke spesielt August Mikkelsen og Casper Øyvann. Vi vet også at Bodø/Glimt ikke prioriterer bruken av egne akademispillere, mye fordi de ikke er gode nok, noe som på sikt bør åpne veien for nettopp nye talenter fra nord inn i TIL.

Men når det gjelder engasjement, og å være en klubb folk i byen bryr seg om, har både Helstrup og resten av klubben en lang vei å gå. Selv om koronapandemien har gjort noe med folks ønske om å se fotball på stadion, er tilskuertallene på Alfheim denne våren så lave at det for noen år siden ville betydd fullstendig krise.

Av alle elementer som kan forklare hvorfor tilskuerfallet har vært så brutalt, er profiler folk kan kjenne seg igjen i, en av de viktigste. Helstrup er på alle måter en fotballtrener, og har ikke den umiddelbare karismaen som for eksempel forgjenger Simo Valakari.

Bevisst eller ubevisst, måten TIL har dreiet kjøp- og salgspolitikken til å handle om utviklingspotensialet til spillere, har også profiler mange hadde en relasjon til, forsvunnet ut. Jeg tror at Helstrup med sin rolige og stillferdige væremåte hadde trengt den drahjelpen én eller to slike i spillergruppa kunne gitt utad.

Hans kollega i Bodø opplever litt motgang om dagen, men hadde på mange måter noe av det samme utgangspunktet for noen år siden. Kjetil Knutsen var i fare for å miste jobben høsten 2018, da Glimt berget plassen helt på tampen av sesongen. Både fans og media som senere har hyllet Knutsen spurte seg spørsmålet om dette var rett mann.

Knutsen var og er, som Helstrup, en detaljorientert trener som ved første øyekast ikke fremstår som noe fyrverkeri. Kombinasjonen av gode resultater og stadig mer velvillige omgivelser, har gjort at Knutsens væremåte og trenerstil har blitt noe folkekjært, bortsett fra i Tromsø.

Dermed er det denne veien TIL har valgt, da de mandag ettermiddag kommuniserte at de ønsker å forlenge avtalen med Helstrup. For hver gode opplevelse og gode resultat vil stadig færre i Tromsø bli skeptiske og likegyldige.

Jeg har ingen indikasjoner på at TIL engang har vurdert noe annet alternativ, og dermed går for den enkle løsningen. Tross alt har Helstrup bare tapt fire av de siste 21 kampene i Eliteserien, samtidig som de har fremstått konkurransedyktig mot gode lag i vår. Foreløpig er det heller ikke kommet noe klarhet i kontraktlengde, men jeg håper at uansett hvor lang avtalen blir, må klubben sikre seg en mulighet til å komme seg ut av avtalen uten at det koster skjorten. Som det gjorde med både Simo Valakari, Bård Flovik, Steinar Nilsen og Agnar Christensen.

Selv har Helstrup gjort et poeng av at han også forventer at klubben utvikler seg, og får flere ressurser på gang. Tross alt har klubben langt større og vidtrekkende utfordringer, som ikke handler om hvem som er hovedtrener for A-laget. Utspillet hans anser jeg kun som et forhandlingstrekk, da omtrent ingen trenere i verden ikke ønsker seg mer av det meste.

Slik ståa er nå er det sensasjonelt om 46-åringen fra Kroken ikke skriver under på en ny avtale i løpet av de neste ukene. Nå gjenstår det «bare» å være han som står i bresjen for at TIL vinner tilbake Tromsø, i tillegg til det evinnelige resultatjaget.