foto
Foto: Ronald Johansen

Av Knut S. Bakken, pensjonist og tromsøvenn

Går det dårlig i Tromsø, vil de økonomiske nedgangstidene også merkes i distriktene Troms og Finnmark.

For byen har med handel å gjøre. Det viser for eksempel navnet København. Byen er stedet for kjøp, salg og bytte av varer. Og her er senter for forskning og nytenkning som får betydning for hele landet.

Over halve verdens befolkning bor i byregioner. For byen har en nesten magnetisk tiltrekningskraft. Tromsø er intet unntak i så måte.

Det er ikke bare utdannelse og arbeid som trekker. «Det moderne» er også viktig. Noen steder i nord vil kanskje nærmest være folketomme om 50 år, men Tromsø vil bestå.

Det er en tapt sak å bekjempe hovedstaden i nord. Jeg tror at stadig flere i fremtiden vil komme til å velge Tromsø. Derfor burde vi begynne å diskutere hvilken ressurs byen har for distriktene, og arbeide for at by og land kan samarbeide bedre.

Økt urbanisering og fraflytting fra landsbygda er og blir et stort problem. Men skal folk bo i bygder langt fra de større byer og tettsteder, trenger vi en distriktspolitikk som ikke reduserer byenes betydning og kraft. For distriktene i Nord-Norge vil ikke kare seg uten Tromsø.

Regjeringen må vise at den har tro på storbyene. Klarer den ikke det, kan det på sikt gå med våre storbyer som det gikk med Babylon, som en gang var et teknisk og økonomisk mirakel, et hovedsenter for kultur og vitenskap.

Men nye storbyregioner vil dukke opp. Kanskje i Lyngen eller Kiberg en gang i fremtiden? For den moderne storbyen vil som motor og trendsetter alltid være et maktsenter.