Fredag kom forslaget til statsbudsjettet 2024, og det ble bevilget nye 40 millioner kroner til helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Da regjeringen bevilget 45 millioner kroner ekstra til skolehelsetjenesten i fjor, forventet vi at det var starten på en reell satsing på elevers helse, men det ble verken en ambisiøs eller reell satsing.
I SINTEFs rapport fra 2022, om psykisk helse, kom det fram at over 60 prosent av norske kommuner ser unges psykiske vansker som deres største helseutfordring.
Psykisk uhelse blant unge skyter i været, og norske elever møtes av en lukket dør hos skolehelsetjenesten. For å løse dette problemet må regjeringen lytte til elevene og øremerke nok penger til å styrke skolehelsetjenesten.
I dag er det ingen bemanningsnorm i skolehelsetjenesten, og kommunene velger selv hvor mange helsesykepleiere som skal ansettes på skolene. Konsekvensen er en enorm variasjon i hvor ofte helsesykepleier er tilgjengelig. Med en bemanningsnorm blir kommunene pliktige til å ansette helsesykepleiere i det antallet som er fastsatt.
Det kan ikke være slik at enkelte elever må vente til tirsdag klokken 12 for å ha angstanfallet sitt. Vi forventer at det på sikt innføres en bemanningsnorm med minst en fulltidsansatt helsesykepleier per 250 elev.
Dette vil bidra til å gi alle elever et lavterskel helsetilbud som er tilgjengelig når de trenger det.
Vi ønsker å minne regjeringen på at den nye opplæringsloven gir elever lovfestet rett til å fullføre videregående opplæring.
Dersom alle elever skal fullføre videregående, må man sikre et tilgjengelig lavterskeltilbud av god kvalitet. Det betyr flere helsesykepleiere med tid til elevene, ikke en lukket og låst dør tre dager i uken. Det betyr en bemanningsnorm og en betydelig økning i øremerkede midler. Det betyr et reelt løft i skolehelsetjenesten.