På det siste kommunestyremøtet i Tromsø i fjor utspilte det seg en interessant debatt om hvorvidt det skal være tillatt for et parti å betale penger til et annet parti som ledd i forhandlinger om posisjoner.

På vegne av Venstre fremmet jeg et forslag om at dette ikke skal være tillatt i vår kommune. Alle borgerlige partier støttet forslaget, men det var i grunnen ikke overraskende at samtlige partier som utgjør det styrende flertallet i kommunen (Ap, SV, Rødt, MDG og Sp) stemte mot.

Som resten av byens befolkning ble jeg klar over denne moralsk tvilsomme praksisen etter at iTromsø 14. desember kunne avsløre at «Ap og SV betaler småpartier for politisk samarbeid». Samme dag omtalte Nordlys på lederplass denne praksisen som «kanskje lovlig, men den er umoralsk».

Praksisen går ut på at Ap og SV betaler til sammen kroner 766.000 til Rødt og MDG, der Rødt alene får ca. kr 500.000. Disse pengene tas fra den støtten som hver partigruppe får tildelt over kommunebudsjettet. Betalingen må sees i sammenheng med valgresultatet. Ap og SV var avhengige av å få med seg både Rødt, MDG og Sp for å sikre flertall i kommunestyret. I tillegg har flertallspartiene uttalt at de mindre partiene kom ufordelaktig ut av forhandlingene om posisjoner. Det er riktig nok.

På kommunens nettsider kan man for eksempel se at Ap fikk lederen i tre av fire hovedutvalg, i tillegg til formannskapet og hasteutvalg for sosial utjevning, mens SV fikk lederen i ett hovedutvalg. Disse ledervervene innebærer betydelig politisk makt og mulighet til å jobbe med politikk på fulltid. For at politikere fra Rødt og MDG også skal få mulighet til noe såkalt «frikjøp», ble altså flertallspartiene enige om den betydelige pengeoverføringen.

I seg selv kan det virke som en hyggelig gest av Ap og SV å tilgodese de andre partiene. De er tross alt avhengige av dem for å sikre flertall. Men er dette moralsk riktig? Valgforsker Troy Broderstad (UiT) har uttalt at «med en gang et parti begynner å dele ut pengene de har fått til andre partier, bryter de med intensjonen i regelverket. Dette er en støtte som gis partiene etter hvor stor oppslutning de har fått, for at de skal omforme velgernes stemmer til politikk». Leder av partilovnemnda, professor Eivind Smith (UiO) hevder at «ordningen skaper inntrykk av kjøp og salg av stemmer» og at man i noen sammenhenger ville kalle det korrupsjon.

Jeg er enig med Broderstad og Smith. Dette er tvilsomt. Vi som er lokalpolitikere, må ha tillit hos velgerne. Det var derfor jeg i kommunestyret fremmet forslaget om at den rødgrønne praksisen ikke skal være tillatt i Tromsø kommune.

I debatten forsvarte flertallspartiene ordningen. De kunne ikke se noen moralske betenkeligheter ved den. Men på spørsmål fra meg svarte Peder Joakimsen (Rødt) at de ville ta den opp til vurdering i partiet. Jeg ber Rødt svare på hva de kom frem til. Men også Ap, SV, MDG og Sp, og kanskje spesielt ordføreren som den øverste folkevalgte tillitspersonen, bør fortelle oss hvorfor de mener det er riktig å operere i beste fall i et moralsk grenseland.

For ordens skyld: Jeg er klar over at Venstre i Trondheim er med i et politisk flertall som opererer med en lignende praksis. Men den blir ikke mer spiselig av den grunn.