I de gylne dagene var det nok bare å tenke stort så fantes det både bompenger og statspenger til det meste. Tunneler og veiløsninger skulle på plass og lille Tromsø skulle opp i den øverste divisjonen trafikkmessig. Her var Stakkevollvegen inne for fullt. Busser skulle fram og bomstasjoner skulle bygges de fleste steder. Tungtrafikken skulle skilles fra annen trafikk og alt skulle bli et miljømessig paradis. En hadde rigget alt klart til et løft uten sidestykke for trafikken i bysamfunnet.

Vi vet nå hvordan dette gikk. Det gikk på snørra, av en eller annen grunn. Byvekstavtalen falt bort og ble utsatt på ubestemt tid slik at en nå må finne opp hele prosjektet på nytt.

Nå viser et enda ferskere regnestykke at det koster mye mer enn man hadde tenkt å lage tre eller fire felter på denne populære veien nordover øya. Skal en følge fylkeskommunen må det fire felter til for å få et kollektivfelt i hver retning. Da må en ekspropriere bygninger og areal med rettens hjelp, kanskje på begge sider av veien, før en bygger om hele veien mellom Hansjordnesbukta og Terjevika/Breivika.

For å få dette til

uten at det fins vilje til finansiering fra overordnede myndigheter, må en også grave et stygt hull inn i kommuneøkonomien. Kommunen må nemlig betale 20 prosent av denne festen selv. Der forsvinner det sikkert et par hundre millioner. Det eneste en vet sikkert om disse pengene, er at de ikke finnes noe sted.

Herman Kristoffersen Foto: Knut Jenssen

Så hva gjør en da? Når en ikke har penger, må en finne på noe annet for å avhjelpe situasjonen. Da må en gjøre som folk gjør andre steder i verden hvor en ikke bare kan bevilge seg ut av problemene med penger.

Enveiskjøring kan hjelpe litt på situasjonen. Kortsiktig ja, men det er nesten gratis om en bruker de veiene en allerede disponerer over inntil videre. Og en når nesten alle de samme målene en er ute etter. Riktignok med noe svakere effekt.

Om en enveiskjører Stakkevollvegen mellom Breivika/Terjevika og Hansjordnesbukta sørover og bruker Breivikatunnelen nordover mens man også enveiskjører Dramsvegen nordover mellom Sommerfeldsgata og Veslefrikkvegen, løser en de umiddelbare problemene for både Stakkevollvegen og Dramsvegen, mens en over tid skraper sammen penger for å bygge et antall kjørebaner på Stakkevollvegen.

Da har brannvesenet fått utrykningsvei nordover fra tunnelen i Hansjordnesbukta. Bussene får et eget kjørefelt sørover på Stakkevollvegen. Hvis en skal til Kræmer eller Ric. Bjørn- området kan en kjøre via Breivika og sørover. Skal en opp til badelandet kan en kjøre fra Breivika og opp tverrforbindelsen. Dessuten ligger det mange veier på oversiden av selve Stakkevollvegen som kan brukes, om det skulle være nødvendig.

En kan lett forstå at det gikk litt gass i dette utvalget som sto bak «Tenk Tromsø». Man hadde gode dager hvor pengene fløt som de alltid burde ha gjort. Man kunne bare skru opp bompengene en smule så lot det meste seg finansiere. Nå må imidlertid alle gjøre sitt for å lykkes.

Det trengs kanskje en litt lengre diskusjon om hvor mange felter en trenger på den nye Stakkevollvegen. Gode brøytesjåfører vet for eksempel ikke hvor snøen som må brøytes vekk skal legges. De mener visst at om en bruker alt av tilgjengelig areal til vei så har en ikke noe sted å gjøre av snøen.

En kan neppe hevde at hele saken med nye Stakkevollvegen lar seg løse av litt enkel enveiskjøring, men en kan prøve dette ut slik at folk med bil eller med bussbillett slipper å stå så lenge i kø om ettermiddagene, for det er bare da det virkelig er problemer. Bussen må likevel ha egen kjørebane om en skal nå de målene for reduksjon i biltrafikken en har forpliktet seg til for å få belønningsmidlene fra staten.

Stakkevollvegen, slik den fremstår i dag, kommer i alle fall til å kreve årevis med planlegging og finansiering. Den kommer ikke til å bli ferdig før om flere år. Nå skal en først bli enig om kjørebanene, skal en begynne å kjøpe eiendom og rive bygninger som står i veien. Nå som vi er i denne ventetiden kan en komme nokså helskinnet fra det økonomisk med bare å sette opp noen skilter og bruke litt veimaling på asfalten.

Det er derfor ikke den endelige enigheten om Stakkevollvegen mellom fylkeskommunen og kommunen som er mest interessant her. Det man bør ha fokus på nå er hva denne ventetiden gir av muligheter.

Da må en finne nye måter å løse akutte utfordringer på. I dette tilfellet må en kanskje nøye seg med to enveiskjørte kjørebaner. Hvorav den ene er eksklusivt for offentlig transport slik at bussbruken øker i tiden fremover. Det er slett ingen hemsko for en god bymiljøavtale med staten heller.

Når en ikke kan skaffe seg gode helhetsløsninger innen rimelig tid, må en som kjent finne brukbare mellomløsninger.