Tilsvarende spørring ble nemlig gjort i 2018. Den gang oppga knapt en tredjedel av studentene at de følte seg ensomme. Svarene fra i år viser at drøyt halvparten føler seg ensom. Forskjellen på disse to tallene er at det ene er mer eller mindre permanent, mens det andre er midlertidig, og skyldes en helt ekstraordinær situasjon som er i ferd med å opphøre.
Ungdommen nå til dags
Dette tatt i betraktning er utvilsomt andelen ensomme i en normal samfunnstilstand mest interessant i det lange løp. Likevel uttrykker mediene til stadighet bekymring for de som sitter på hybel og pugger mens de må vente enda noen måneder på et fullvaksinert samfunn.
Hvor var de samme mediene den gang «kun» én av tre studenter slet med ensomhet? Jeg kan knapt huske å ha sett et oppslag om dette temaet tidligere, ei heller mens jeg selv studerte på 90-tallet.
Man må regne med at de samme 30 prosentene som vanligvis står på utsiden av det sosiale studentlivet inngår i de 54 prosentene i den nye undersøkelsen. Når siste andregangs vaksine er satt, og studentkroer, fester og konserter igjen får frislipp, vil antagelig de øvrige 24 prosentene returnere til en lykkelig og livlig studenttilværelse.
Nå når de har fått kjenne på kroppen smerten og desperasjonen som ufrivillig alenetid skaper, vil de kanskje bli flinkere til å inkludere dem som av en eller annen grunn pleier å havne utenfor.
Gå inn for å bli kjent med noen flere utenfor den trygge, festlige klikken, eller kanskje til og med invitere den stille og sjenerte medstudenten med i kantina eller på vorspiel. Skjønt jeg tviler. Mest sannsynlig vil de som var ensomme fra før forbli ensomme.