Fosensaken, retten til land og vann, kurs i sivil ulydighet på Riddu Riđđu, Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, beitekrise og avfolkning, det grønne skiftet, forbud mot tullejoik.

Tja, det er mye en kan engasjere seg i med debattene som nå raser på sosiale medier og i kronikker, dersom en våger, vel å merke. For hvem ønsker å vie livet til å bli hengt ut, hånet og kansellert?

Det ser dessverre ut til at det samiske samfunnshuset er lite, og døra voktet av dørvakter som bestemt hevder å representere et samisk fellesskap som er så strengt at det snart er kun nærmeste familie igjen. Du må ha de rette holdningene, du bør heller ikke vise tegn på at du er overstadig liberal og inkluderende, og dersom du i tillegg ikke overholder kleskoden er sjansen for å slippe inn minimal.

Som det største opposisjonsparti på Sametinget blir Nordkalottfolket ofte møtt med «Dette må jo dere være enig med oss i slik at vi fremstår samlet» dersom vi skulle ha et annet syn enn det NSR/SP-styrte Sametinget. Før det igjen, ble vi offentlig erklært for fiender, og direkte antisamiske. Vi var mot oss selv, med andre ord. Jeg blir derfor ikke overrasket over å se det samme meningsdiktaturet igjen på sosiale medier og i kronikker.

Spesielt skremmende er det at enkelte akademiske miljøer også virker å være tilhenger av en kultur der kritiske røster blir forsøkt tvunget inn i dette meningsdiktaturet, ved bruk av personkarakteristikker og usaklige argumenter. Mangfoldet av meninger danner grunnlaget for å utøve akademisk dannelse og videre kunnskap, men nei da, blant oss samer skal ikke det være lov.

I debatten rundt kurset i sivil ulydighet på Riddu Riđđu ser jeg at avisene Sagat og Nordlys har motstridende syn på om det var riktig å ha et slikt kurs på festivalen. Selv om jeg i denne saken ikke deler synet til Sagat, er begge like viktige bidrag til vår pressefrihet som er et anerkjent prinsipp i demokratiske stater. Slik må det være i akademia også, og blant vanlige folk.

Skal vi samer overleve og videreutvikle vår kultur, må vi være åpne og inkluderende. Både mot hverandre og andre. Vi er alle likeverdige, og det skal være plass til samer som tullejoiker, med eller uten samiske klær, som er for eller mot fosensaken, sivil ulydighet, naturbruk eller hva det måtte være. Og vi trenger flersidig forskning. Kun på den måten kan vi bygge samfunn for fremtiden.