Veteranpolitikken er i stadig utvikling fra sin spede begynnelse på starten av 2000-tallet, og fram til i dag. Skiftende regjeringer har vedtatt handlings- og tiltaksplaner, og mange av landets kommuner har systematisert sitt lokale veteranarbeid. Samtidig nedprioriteres feltet på en rekke områder, et saksområde som ofte preges av fagre festtaler enn konkret politisk handling.

Det hviler et sterkt moralsk ansvar på landets myndigheter til å ivareta de menn og kvinner som har blitt sendt ut til krigs- og konfliktområder på vegne av oss. Mange kommer styrket ut av oppholdet, men en del kommer hjem med fysiske og psykiske skader som følge av en krevende og farlig utenlandstjeneste. Ifølge Afghanistan-undersøkelsen fra 2020 rapporterte en av 10 av respondentene å ha psykiske helseplager, en økning fra sist undersøkelse i 2012 på 2,2 prosentpoeng.

Flere krigsveteraner møter et sivilt behandlingsapparat i Norge med varierende kompetanse på veteranfeltet, og et omfattende og komplisert erstatningsregelverk. Dagens kompetanse innen PTSD-lidelser er mangelfull, og hvorvidt den enkelte vil få behandlingen de trenger, er i stor grad overlatt til tilfeldighetene.

Hva handler en god veteranivaretakelse egentlig om? For det første påvirker dette mange i en stor og mangfoldig veteranpopulasjon i Norge, men også deres pårørende. Ringvirkningene blir store, både for den enkelte veteran og deres familier.

For det andre styrker en god veteranivaretakelse landets forsvarsevne og forsvarsvilje. Forsvaret bør opprette egne stillingshjemler slik at krigsveteraner med skader kan fortsette i administrative funksjoner eller som instruktører, og med dette videreføre sin operative og militærfaglige kompetanse. Dette bidrar positivt til beskyttelsen av landet vårt, både i den aktive tjenesten og senere som tjenestegjørende i Heimevernet. Dette må derimot ikke brukes mot den enkelte veteran som er i et erstatnings- eller behandlingsforløp.

Midler til veteranarbeidet bør heller tas fra justisbudsjettet slik som er vanlig i andre erstatningsløp, enn fra forsvarsbudsjettet. Med dette kan forsvarsbudsjettet anvendes for investeringer i landets militære oppbygging.

En god veteranivaretakelse styrker også forsvarsviljen gjennom at tjenestegjørende eller potensielle tjenestegjørende for med seg hvordan samfunnet tar vare på de som blir skadet i kamp for Norge.

Kommunene har et særskilt ansvar for ivaretakelsen av veteranene. Mange har opprettet egne veterankontakter, og vedtatt kommunale veteranplaner. Intensjonen er god, men veteranplanene følger ikke med øremerkede midler fra staten, og har med dette sine klare begrensninger.

Veteranpolitikken er et mangefasettert saksfelt som berører ulike sektorer, og er i realiteten ikke lenger kun et forsvarspolitisk anliggende. Dessverre ser vi fortsatt at Forsvaret og Forsvarsdepartementet dominerer de saksprosesser som omhandler veteranområdet. Som for eksempel arbeidet med regjeringens nye tiltaksplan for veteraner, der de inkluderte departementene utenfor Forsvarsdepartementet i stor grad har blitt til statister.

De dårlige nyhetene i 2023 har kommet hyppig for veteranene; som at Modum Bad nå må kutte i antall sengeplasser, og at Forsvaret har vedtatt å omorganisere veterantjenesten, en beslutning som på ingen måte vil styrke veteranarbeidet på sikt.

Vi registrerer samtidig at mange politiske partier har en eller svært få setninger om veteranarbeidet i sine program. De fleste av landets ungdomspartier mangler politikk på dette området i det hele tatt. Her har våre politikere et stort forbedringspotensial.

Veteranfeltet i Norge fortjener et reelt løft i tiden som kommer.