Denne kommentaren ble første gang publisert 25. februar.

Det er vanskelig å argumentere mot myndigheter som øyensynlig bare vil ditt eget beste. Men det er viktig å gjøre det, simpelthen fordi enkeltindividet også har grunnleggende behov for å ta noen egne valg, også de som går på bekostning av egen helse.

I en tid med krig, woke-debatt og NRK-promoterte influensere fra Harstad som tar selfier i narkofylla, bør man også ta innover seg at vi har myndigheter som i denne uken, i fullt alvor, diskuterte å innføre et lovverk som er et så sterkt inngrep i våre privatliv at de mange dystopiske fremtidsfilmene med zombier og orwellske kontrollregimer blekner.

Regjeringen ønsker et tobakksfritt Norge i fremtiden. Det er selvsagt en legitim og rasjonell tanke, og endatil en tanke som gir logisk gjenklang også hos mange av oss som fortsatt kjøper og bruker produktene (undertegnede bruker snus, så vet du dét). Ifølge kilder VG sitter på, diskuterer regjeringspartiene nå noe så aparte som et livsvarig tobakksforbud for kommende generasjoner.

I mellomtiden har parlamentarisk nestleder i Senterpartiet, Geir Pollestad, sagt at Sps stortingsgruppe ikke kommer til å godta et slikt lovforslag, men nå vet vi i hvert fall at tankegodset lever i beste velgående i korridorene. Det er ekkelt nok.

Det viktig å skille mellom nyansene i denne saken. «Ønsker et tobakksfritt Norge» og «livsvarig tobakksforbud for kommende generasjoner» ligner muligens på hverandre, men mens det ene er et hårete mål, slik man sier at det er en nullvisjon for selvmord, trafikkdød eller mobbing, er det andre lyden av en gryende fasciststat som ønsker å innskrenke den individuelle friheten for kommende generasjoner, fordi det er somatisk sunnere.

Forslaget, som også støttes av Kreftforeningen, er altså et forbud mot salg av alle tobakksprodukt til alle født etter 2010. De ønsker også å fjerne alle tobakksprodukt med smak fra markedet. Siden 2010 har det vært forbudt å vise frem produktene i hyller i butikken. I tillegg har Norge innført påbud av gusjegrønn emballasje som ser kliss lik ut på alle produkt (og med null beviselig effekt). 10-pakninger på sigaretter er forbudt. Prisene er mangedoblet.

Dette er åpenbart ikke nok, verken for myndighetene eller de ansvarsløse idiotene som fortsatt velger å være misbrukere. For noen fortsetter å misbruke, og så lenge disse finnes, vil myndighetene aldri gi seg, åpenbart uansett hvor juridisk problematisk det måtte være. Nå er jeg ingen jussekspert, men det vil forundre meg om det ikke er noen juridiske grunnprinsipp som skal få kjørt seg, om denne forbudsgalskapen og sunnhetsrunkinga en mørk dag settes ut i praksis.

Vi kan altså, om dette en dag sklir gjennom og blir vedtatt, få en fremtid der en person som for eksempel er 68 år blir nektet å kjøpe snus (for eksempel av en 18-årig butikkansatt) fordi pensjonisten er for ung til å vite sitt eget beste, men en som er 69 år eller eldre har lov. Lykke til med å lage forenede trivselsaktiviteter på fremtidige gamlehjem.

Det er selvsagt lett å le av dette, det hele fremstår sannelig som en dårlig sketsj, men alvoret ligger tjukt i bunnen her, og derfor er det viktig å stå opp mot denne dehumaniserende moralismen. Vi har altså et flertall på Stortinget som ikke engang klarer å enes om et lovverk der man slutter å bøtelegge og straffeforfølge sjuke folk for bruk av narkotika, og så er det voksne, åndsfriske mennesker som i fullt alvor foreslår å lage en juridisk aldersapartheid for nytelse av lovlige tobakksprodukt.

Røykeloven var en suksess, og den ble en suksess fordi debatten rundt den til slutt handlet om å skjerme dem som ikke røyker selv. Det var fornuftig da. Det er fornuftig nå, akkurat som at det er forbudt å kjøre i fylla. Fordi du risikerer å skade andre. Den fundamentalistiske forbudslinja mot tobakk er noe ganske annet. Man kan heller ikke skyve røykeloven foran seg for absolutt alt som virker fjernt, bare for at «sånn var det også da vi innførte røykeloven». Da er vi helt på ville veier.

Myndighetene og Kreftforeningen ønsker at færre skal dø. Det er selvsagt bra og alt annet enn kontroversielt. Med mulig unntak av noen kommende seriemordere er vi dessuten rørende enige alle sammen. Likevel er det viktig at man ikke drukner enkeltindividets lyst og behov til å bestemme over seg selv med all denne påtvungne omtanken. Om tre år er det 100 år siden alkohol sist var forbudt i Norge. Det gikk sånn passe. Nå er vi på vei inn dit igjen, via bakdøra.

Denne uken måtte Grans Bryggeri trekke tilbake 81.648 bokser med hveteøl, en boks der det står «HVETE» med krigstyper på boksen. Grunn: Det står ikke med små skrift at hveteølet, som altså heter Hvete, og er et hveteøl, inneholder hvete. Glutenallergikere, som er allergisk mot hvete, og som har kjøpt hveteølet som heter Hvete, oppfordres til å tømme varen i vasken eller returnere den til butikken der de har kjøpt den.

Jeg er selv allergiker, og har full forståelse for hvordan det er for dem som er mye mer plaget enn meg, men jeg tenker likevel at de hveteallergikerne vi eventuelt hadde mistet etter Grans #hvete-gate indirekte hadde tatt en for laget og det fremtidige genbassenget.

Det er synd å si det, og jeg vet det ikke er spesielt populært, men jeg velger likevel å kaste ut denne usentimentale brannfakkelen: Sorry, folkens. Vi kommer alle til å dø. Av noe. Hjerter vil stoppe. Hjerner vil slukne. Organ vil kollapse. Kropper vil stivne. Noen av oss, faktisk stadig flere, kommer likevel til å bli skikkelig gamle, men vi kommer til å dø. Alle. Vi lever liv, og vi liker å fylle livene våre med en passelig avstemt mengde fornuft, der nytelse og tilfredsstillelse av usunne behov er en del av gamet.

Noen av oss liker leke med skjebnen, i fart- og actionfylt aktivitet. Noen liker å spise feit mat. Noen liker å drikke alkohol. Noen liker alt sammen. Og noen liker å ta en pris snus eller røyke en sigg. Noen av oss vil sågar dø av det; enten av én av delene, eller den usunne kombinasjonen av alle. Eller livet, som det også heter. Og da nytter det ikke hvor mye myndighetene forbyr alt de ikke mener er sunt. Nå er det snus og røyk. Neste gang er det øl, vin og brennevin. Så er det sukkeret, og dernest salt. Helse-woke, burde det kalles.

Det farlige med denne selvforsterkende og moralpekende sunnhetsiveren fra myndighetshold, er at det potensielt lammer hjernene våre, at vi til slutt glemmer å tenke selv, der alt som ikke er forbudt er bra og alt som er forbudt er livsfarlig og samfunnsfiendtlig. Livet består av mer enn bare plikter, fornuft, slit, svette og faenskap. Noen av oss vil jo også ha det litt gøy. Eller gi litt faen, om du vil. Da blir jo livet mye morsommere.