Når fortellingen om TILs oppsving de siste par årene én gang skal skrives, vil 35-åringens delaktighet være umulig å komme unna. Tromsøværingen Ruben Yttergård Jenssen fra Olsgårdlia på vestsiden av Tromsøya, har skapt seg en karriere som er i ferd med å toppes i en alder hvor andre for lengst har begynt å tenke på «pensjonisttilværelsen.» Han er for lengst blant de fremste spillerne i både kåringer og adelskalender i klubbens historie.

At «tiden flyr av gårde», er en utslitt og velbrukt klisjé. Der gode spillere var lojale til klubbene sine gjennom hele karriere, er de i 2023 knapt blitt kjønnsmodne før de lenkes til det store utlandet. Alle forstår at denne ubesudlede ideen om et helt fotball-liv på et sted bare er nostalgi, og ingen utvikling det er vits å kjempe spesielt mye mot. Det er blitt vanskelig, nærmest umulig, å skape varige bånd mellom nye lokale profiler og omgivelsene.

I Tromsø er vi stolte av TIL, være seg cuptitlene i 1986 og 1996 eller sølvårgangene i 1990 og 2011. Det er disse årgangene som mange lengter tilbake til, spesielt når det sportslig går dårlig. Disse årene la grunnlaget for den identiteten og kulturen som har knyttet Gutan tett sammen med Tromsø.

Der det ble uttrykt stor bekymring for om TIL hadde mistet grepet om byen ettersom det ikke kom tilskuere på stadion, viser det siste året at interessen for klubben lå latent hele tiden. Konklusjonen om at mange bryr seg om, og følger med TIL, selv om de ikke kom på arenaen, er nærliggende.

Dette skjer samtidig som TIL kan være i ferd med å overgå alle tidligere utgaver. I sin 103 år lange historie har klubben aldri vunnet seriegull, noe de med bare ni kamper igjen av årets sesong fortsatt kan klare.

Da nevnte Jenssen debuterte for TILs A-lag for over 18 år siden, tilbake i mai 2005, var det på samme lag som Arne Vidar Moen, som selv ble en del av TIL høsten 1990. Legenden Bjørn «Bummen» Johansen var også i klubben, en spiller som hadde sine første minutter helt tilbake i 1987. Vi må selvsagt ikke glemmes pappa Truls Jenssen, som spilte da Gutan rykket opp i 1985.

Slik knyttes dagens TIL-utgave, gjennom én sentral spiller, helt tilbake til klubbens første år blant eliten, for snart 40 år siden. Flere av hans nåværende lagkamerater gikk i de minste kortbuksene som kan oppdrives, da Ruben Yttergård Jenssen tok på seg A-lagsdrakten for første gang.

I motsetning til mange andre som kommer tilbake til gammelklubben etter å ha vært borte noen år, har Jenssens siste periode på Alfheim overrasket mange. Der andre er i dessertavdelingen av karrieren fremstår han gjennomført profesjonell. Avholdsmannen har alltid med en vannflaske i nærheten av der han er. Vi trenger ikke se lenger enn til Trondheim der Per Ciljan Skjelbred, Alexander Tettey og Markus Henriksen alle ble hentet hjem, uten å være i nærheten av å ha den påvirkningen.

TIL kan på mange måter takke Lars Arne Nilsen, daværende hovedtrener i Brann, for at det ble en retur hjemover, da TIL lå med brukket rygg rett etter nedrykket i 2019.

Brann var så desperate etter å kvitte seg med Jenssen at de betalte penger for å sende 32-åringen nordover. For så vidt en ærlig sak det, da trenerens privilegium er å forme sitt lag. Det vi vet er at Nilsen i ettertid har fått sparken både i Brann og Aalesund. Robert Taylor gikk cirka samtidig andre vei, og endte med å bomme på straffen som nok var med på å sende Brann ned høsten 2021.

Dette oppsiktsvekkende Brann-grepet lot likevel oss i Tromsø tenke seg om en gang ekstra, og nærmest spekulere i hva slags spiller som kom nordover.

Tvilen ble rimelig raskt feid til side, og vi fikk et godt bevis på Jenssens kvaliteter en iskald novemberkveld i 2020. Ute på kunstgresset i Raufoss på Toten skjøt tromsøværingen Gutan til Eliteserien som kaptein og hovedtrener Gaute Helstrups forlengede arm ute på banen.

Selv ikke en tilsynelatende veldig alvorlig skade i fjor høst har satt han nevneverdig tilbake. Jeg er verken lege eller healer, men Jenssens retur allerede i februar, på en skade mange trodde skulle vare til mai, kan enkelt gå innenfor det vi ufaglærte kaller et slags medisinsk mirakel.

Uten å gå fryktelig i detalj på det rent fotballfaglige er det fascinerende å se hvordan Jenssen, sammen med kompanjongen Sakarias Opsahl, har utviklet seg og laget slik at omtrent samtlige lag de møter virkelig er bekymret for hva som venter. Der han i Høgmo-perioden mellom 2009 og 2012 var en mer defensivt orientert spiller, både scores, sendes målgivende og utfordres det enda mer i 2023.

Hvis TIL én gang vinner Eliteserien, vil det akkurat da være underordnet om spillerne kommer fra Tromsøya, Finnsnes eller Senegal. Likevel betyr det noe ekstra, hvis det skjer med en spiller som har Ruben Yttergård Jenssens historie.