Det har vært litt av noen døgn etter at en tårevåt Erna Solberg sto fram og leste opp fra manus hvordan hun er blitt sviktet av sin ektemann. Uten å vite det, kunne Solberg fortelle, har hun vært inhabil i flere saker.
Jeg var sikkert ikke alene om å ha en frenetisk vibrerende mobil i lommen fredag formiddag. Nyhetsvarslene kom tett som hagl og temaet var Erna Solberg, eller ikke henne, men hennes mann Sindre. Dette ser ille ut, tenkte jeg. Timet til etter valget?
Heldigvis viste min bekymring seg helt ubegrunnet. Minutter etter pressekonferansen kunne et nærmest samlet kommentarkorps berolige oss noe. Sindre, den skurken, hadde lurt vår Erna opp i stry. Ikke bare opp i stry, men opp i et helt vanvittig stry. Stakkars Erna. Eller, som NRK sin økonomikommentator, Cecilie Langum Becker, utbrøt både skriftlig og muntlig: Det er lett å synes synd på Erna.
Over hos Dagbladet, noen solide steinkast unna, kunne politisk kommentator Martine Aurdal kort etter pressekonferansen skrive at grunnen til at Solberg gjorde det dårligere enn vanlig i den siste partilederdebatten var at hun samme dag hadde fått en uggen følelse av at ektemannen kunne ha ført henne bak lyset.
Aurdal skriver at dette er noe vi vet. Så hvordan vet Aurdal at Solberg er ført bak lyset? Jo, fordi Solberg har sagt det.
På Dagsnytt 18 samme dag ble budskapet gjentatt. Da var også NRKs Lars Nehru Sand på banen. Han kunne slå fast at Erna kun visste om inhabilitet i Hydrosaken, og umulig kunne vite om det er én eller tusen saker til. Dette baserer Sand på én kilde: Erna selv.
Mange reagerte sterkt etter pressekonferansen. Hvorfor i all verden hadde ikke media skrevet om dette før valget? Hadde de sittet på saken med vilje? De fikk raskt sine pass påskrevet. Samfunnsredaktøren i E24, høyremannen Torbjørn Røe Isaksen, som de fleste vel husker at var både kunnskapsminister, næringsminister og arbeids- og sosialminister i Erna Solbergs regjeringer, rykket ut på sosiale medier og forklarte oss det hele. E24 hadde hatt saker om aksjehandelen tidligere. Når det gjaldt den aktuelle listen, hadde de purret og purret, men ikke fått svar.
Hvis E24 har etterlyst svar lenge, mens valgdagen kommer nærmere og nærmere, hvorfor i all verden har det ikke kommet en sak om nettopp det? At Høyre trenerer å svare rett før valget ville jo mildt sagt vært interessant informasjon for velgerne, og kunne muligens også presset fram et svar tidligere? For eksempel før valget?
Når jeg leser velrenommerte kommentatorer skrive ting som at det er utenkelig at Erna Solberg skulle gjort seg til kjeltring for 1,8 millioner kroner, lurer jeg på hvorfor det er tenkelig at Sindre Finnes skulle gjøre det. Eller hva med Moxnes? Han spylte sin politiske karriere i dass for et par solbriller til en drøy tusenlapp. Menneskenaturen er rar og ikke alltid rasjonell. En viss refleksjon rundt dette også i avisspaltene må være lov å forvente.
Erna Solberg må være et av de få menneskene i denne verden som kan få et så godt som samlet norsk kommentatorkorps til å sluke sitt narrativ med hud og hår, og tolke alt på best mulig måte for henne selv. Dette var Sindre, og Sindre alene. Han var «the lone gunman», en slags daytradernes Lee Harvey Oswald.
La meg bare gjøre det klinkende klart: Jeg mener på ingen måte at kommentatorene skulle påstå at Erna Solberg lyver. Selvsagt ikke. Det ville vært like galt andre veien. Vi vet ikke. Det er poenget. Hva med å nevne muligheten, og ikke minst hvilke motiver hun i så fall har for å skjule noe eller snakke usant? Den manglende problematiseringen rundt dette er mildt sagt merkelig.
Jeg tror heller ikke mediekommentatorene møtes i en mørk kjeller for å diskutere hvordan de skal berge Erna Solbergs karriere. Overhodet ikke. Det er ingen konspirasjoner her. Slapt arbeid er sjelden konspiratorisk.
Hadde det vært Støre som sto foran pressekorpset forrige fredag og fortalte om sin svikefulle kone, vet vi ikke hva reaksjonene hadde vært, men noen tanker gjør man jo seg. Det vi vet er at etter at Erna Solberg hadde vært på podiet med manuset sitt var melodien i kommentatorkorpset: Sindre lurte kona.
Heldigvis var reaksjonene på medias innledende dekning av saken ganske betydelige blant annet i sosiale medier, og nå når røyken legger seg, og mer granskende journalister tar over for kommentatorene, ser vi en mer kritisk tilnærming. Det er bra og betryggende, men det fratar ikke toneangivende kommentatorer i riksmedia for strykkarakter i innledningen.
De bommet allerede på hovedspørsmålet. Hovedspørsmålet, det relevante for velgerne og det norske folk, handler ikke om ektemannen, men om følgende: Har Høyre og Solberg lurt velgerne?
Det er viktigere enn om Sindre Finnes har klart å lure sin kone i alle disse årene. Men for Høyre og Solberg er det best at dette blir hovedfokus. Det var det åpenbare målet. Og her gikk kommentariatet rett på limpinnen. Et pinlig stykke arbeid fra dem, og en ny dag på kontoret for spinndoktorene. Vi har lov å forvente mer enn dette.