På vei inn i et av de viktigste landsmøtene for Arbeiderpartiet noensinne, råder det full kaos i egne rekker. Det partiet mest av alt hadde trengt nå, fire måneder før høsten valg, er intern ro og en samlet partiorganisasjon. I stedet er vi vitne til interne konflikter som utspiller seg i åpent lende fra både sosiale og redaktørstyrte medier.

Etter å ha hatt en uavklart situasjon rundt nestledervervene, ble disse omsider klare for et par uker siden. Valget av Tonje Brenna og Jan Christian Vestre som nye nestledere, og med Bjørnar Skjæran ut, syntes å være relativt godt forankret i partiorganisasjonen. De er begge i trettiårene, har gjort seg positivt bemerket i sine respektive statsrådposter og er valg for fremtiden.

Partileder og statsminister Jonas Gahr Støre var programmessig fredet som partiets frontfigur, til tross for et stadig dypere fall nedover meningsmålingene. Valgkomiteen ønsket også at Kjersti Stenseng skulle fortsette med fornyet tillit som partisekretær, som hun har vært i de åtte siste årene.

Det var det derimot ingen unison støtte for i grasrota, og da den tidligere nestlederen Helge Pedersen meldte at hun ville stille som kandidat, begynte den ytre idyllen å rakne. Flere Ap-ordførere var kjapt ute med ønske Pedersen velkommen tilbake i sentralstyret og sa at de ville vrake Stenseng.

At Jonas Gahr Støre så har ringt henne og, ifølge Pedersen selv, anmodet henne om å trekke sitt kandidatur, har vekket mye harme innad i partiet. Den ene veteranen etter den andre har tatt til sosiale og redaktørstyrte medier for å uttrykke sin misnøye med hvordan demokratiske prosesser i partiet blir håndtert.

Helga Pedersen selv legger heller ikke mye imellom, og skrev i en kort og konsis Facebook-post på sin egen vegg tirsdag formiddag at «det er riktig at han ikke eksplisitt ba meg trekke meg, men signalet var veldig klart og jeg skjønner hvordan en slik samtale må tolkes». Samtidig uttalte hun i NRK-programmet Politisk kvarter at «grunnlaget for et tillitsfullt og godt samarbeid med de sentrale miljøene i partiet ikke var til stede». Det er klar tale.

Samtidig uttrykker Pedersen eksplisitt, senest i en 1. mai-tale mandag, at Ap står i en krise, et ord Støre selv ikke har ønsket å ta i sin munn, til tross for målinger ned på 15-tallet. Ironisk skjer dette nok parallelt med at Høyre ble målt til 36,9 prosent, det samme tallet forhenværende statsminister Thorbjørn Jagland i sin tid stilte som minstemål for å danne regjering.

Helga Pedersen har selvsagt helt rett. Arbeiderpartiet er i fullstendig krise. At partiet ikke skal ha skylden for kraftkrise, prisøkning og andre faktorer som skyldes internasjonale hendelser og konjunkturer er greit.

At de derimot ikke klarer å holde orden i ledelsen i eget parti, bare noe få dager før nettopp dette landsmøtet, er derimot fullstendig selvforskyldt og usedvanlig klønete. Sett utenfra kan det minne om ufrivillig, politisk selvskading.