Denne måneden ble en spesiell sak vedtatt i Tromsø. Det rødgrønne flertallet, med Arbeiderpartiet i spissen, trumfet gjennom at den politiske samarbeidsplattformen til Ap, SV, Sp, MDG og Rødt – Romssa-erklæringen -, skal være et styringsdokument for administrasjonen. Ordlyden er «Kommunestyret ber kommunedirektøren inkludere føringene i Romssa-erklæringa i arbeidet i kommunen». Det ble vedtatt med én stemmes overvekt, etter harde ordvekslinger mellom posisjonen og opposisjonen, og ikke minst kraftige advarsler fra kommunedirektøren.

Direktøren tok selv ordet under møtet og ga uttrykk for at dette er en form for forhåndsbinding av forvaltningsmyndigheten, og i strid med utredningsplikten. Likevel trumfet de rødgrønne partiene gjennom formuleringen. Grunnen til det heter Arbeiderpartiet, og deres ønske om å styre med byråd, slik som før 2015. Da gikk de rødgrønne over til formannskapsmodell, etter ønske fra SV og Rødt.

Arbeiderpartiet i Tromsø klarte aldri å gi helt slipp på sin gamle styringsmodell. Det har gitt utslag i en rekke merkverdige saker det siste halvåret, og en styringspraksis Ap-folk i kommunen åpent kaller for «kvasi-parlamentarisme» – tilsynelatende uten bekymringer, verken til lovverk eller alminnelig legitimitet og troverdighet.

Utviklingen bør plage SV, og ikke minst Rødt, mye mer enn om de hadde styrt etter faktisk parlamentarisme. Hybridformen er uryddig, og kan skape grobunn for mistillit og rykter. Og ja, det hviskes og murres i krikene og krokene på rådhuset. Spørsmålene, som for lengst har nådd avisredaksjonene i byen, er av typen «hvor fattes egentlig beslutningene i Tromsø?». Er det i ordførerens ledergruppe, et uttrykk Gunnar Wilhelmsen til stadighet bruker, og som strengt tatt ikke hører hjemme i en kommune med formannskapsmodell? Har denne gruppen møter med administrasjonen? Burde disse møtene vært åpne møter som ble annonsert og protokollert etter møteoffentlighetsloven?

Denne uroen er gift for lokaldemokratiet. Det var nettopp åpenhet og offentlighet, i tillegg til unødvendig pengebruk, som var Rødt begrunnelse for å skrote byrådsmodellen. Av samme grunn er partiet imot kommunale foretak og kommunale aksjeselskap, en styringsform som har formert seg i Tromsø i en takt rottene i byen kan misunne dem. Kommunale foretak og aksjeselskap løsner de folkevalgtes inngrep med viktige, lovpålagte tjenester for innbyggerne i stor grad. Ingen advarte sterkere enn Rødt mot å «outsource» kommunalboliger til et semi-offentlig organ. SV forsvarte grepet – de satt i motsetning til Rødt med makta den gang – med å si at politikerne kan pålegge foretaket åpenhet.

I februar viste det seg at kommunens aksjeselskap Arnestedet har brukt anslagsvis 30 millioner kroner på å pusse opp 70 kommunale boliger i Åsgårdmarka uten offentlig anbudsrunde. Det kom ikke fram i kommunestyret, det kom fram i Nordlys. Det er andre gang på få måneder at kommunen får kritikk fra eksperter på juss og statsvitenskap for å uthule viktig lovverk for det offentlige.

Selskapets direktør Even Liahjell forsvarer praksisen med at AS ikke må forholde seg til regelverket for offentlige anskaffelser slik kommuneadministrasjonen må. Her er det verdt å minne om at regelverket er til for å sikre at skattepengene våre ikke sløses med, og for å hindre favorisering av enkelte næringsaktører på feil grunnlag. Det være seg familieforhold eller andre nettverk som ikke har noe med rettferdig konkurranse å gjøre.

Det er også verdt å merke seg at dette skjer på et tidspunkt hvor kontrollutvalget nitid følger opprydningsarbeidet etter det vi kjenner som kommunenorges største innkjøpsskandale.

Direktøren legger til at Arnestedet ikke trenger å følge offentlighetsloven, så pressen får ikke innsyn. Han ser det åpenbart ikke som sin oppgave å ta hensyn til kommunens omdømme blant befolkningen generelt, eller næringslivet spesielt.

Utviklingen følger Rødts advarsler etter oppskrift. Det har vært påtakelig stille fra «vaktbikkja Rødt» i denne saken. Det er et kallenavn Rødt er glad i, og helt klart slik mange i det radikale partiet ser seg selv. Vel, nå har vaktbikkja krympet til en liten chihuahua, og hoppet opp i veska til Arbeiderparti-ordfører Gunnar Wilhelmsen.

Rødt ser ut til å trives i sin nye tilværelse som veskehund. De synes de har kommet «politisk og økonomisk godt ut av det», som Rødt-topp Peder Joakimsen selv uttrykte det til iTromsø, da avisa før jul avslørte at Rødt i Tromsø mottar nærmere en halv million kroner av partigruppepengene til Ap og SV.

Også dette grepet ble sterkt kritisert av statsvitere og landets desiderte tungvekter på feltet, professor Eivind Smith. Ap i Tromsø avfeide innvendingene på en måte som åpenbarte en eiendommelig arroganse. De rødgrønne, med Rødt godt plassert i veska, vedtok praksisen med knappest mulig flertall på tross av advarslene og protester fra opposisjonen.

Denne serien med merkverdige politiske vedtak begynner å lukte ekkelt. I stedet for å søke råd høyere opp i det politiske hierarkiet når kritikken kommer, følger Ap sin styggeste ryggmargsrefleks og trumfer sin vilje gjennom.

For opposisjonsleder Høyre er grensa nådd. Partiet har klaget inn Romssa-vedtaket for Statsforvalteren, fordi de mener det er ulovlig. Kommunedirektøren er satt i en kattepine, og forbereder seg nå på å returnere til kommende kommunestyremøte med beskjeden om at vedtaket rett og slett ikke kan følges opp.

I mellomtiden spør politikere seg, «hva hvis Statsforvalteren gir tommel opp?». Hvordan vil dette da spre seg til kommunestyrer i resten av landet? Vil det være dødsstøtet for formannskapsmodellen? Det hadde vært toppen av ironi.

For åtte år siden fikk Rødt gjennomslag for å avvikle byrådsmodellen i Tromsø. I retur har de fått uklare maktstrukturer, kreative pengetransaksjoner og kanskje et statlig drap på formannskapsmodellen.

Det siste får vi anta ikke skjer. Det er da formodentlig noen vaktbikkjer igjen i det offentlige systemet.