ROMSSA ARENA: – Jeg kunne vært femmålsscorer, sa Vegard Erlien til iTromsøs direktesending en snau halvtime etter at TIL hadde tapt 2–3 på 16. mai mot Bodø/Glimt. Noen minutter tidligere hadde han og lagkameratene duknakket vært borte hos supportergrupperingen Forza Tromsø.

I det de takket for kampen, kom det et brøl fra motsatt side av banen, hvor Glimt-supporterne jublet ellevilt sammen med lykkelige spillere. Dette betydde noe, selv for en klubb som har ekstreme meritter å vise til de siste sesongene, i hvert fall i norsk standard.

Så høyt oppe var de ikke et par timer tidligere. Erliens mål etter bare et par minutter var en surrealistisk scene. Han så ut til å ha funnet sin indre August Mikkelsen, i det han med ballen i beina forserte fremover mot Glimts 16-meter. Avslutningen sto ikke tilbake for flere av målene nevnte Mikkelsen hadde de siste par årene før han dro. Hele Alfheim ble dratt tilbake noen måneder til den minneverdige opplevelsen fra i fjor høst, da TIL herjet med vinnervante og breiale Glimt-spillere.

Den uvirkelige følelsen varte i bare seksti sekunder, før Glimt utlignet. Forsvarsspillet TIL har prestert tidligere i år har fått mye skryt, men både i dette tilfellet, og da Glimt fikk seg straffe noen minutter senere, går ikke inn i skryteboka 2023.

På tross av at TIL ikke hadde tapt mot Glimt på mer enn 20 måneder, har vinterens årelating av nesten all offensiv kvalitet gjort at dette laget egentlig ikke kan være konkurransedyktig. Begge spissene TIL hadde hentet i vinter i Hilmir Rafn Mikaelsson og Mai Traore er til overmål skadet. Det evinnelige maset om hvor dårlig økonomi og forutsetninger TIL har kontra andre lag, er en fornuftig forklaring, men litt slitsomt for vanlige folk som følger «Gutan».

Realiteten er likevel at Glimt, med sine vanvittige inntekter på spillersalg og europacup, skal og bør være mange mål bedre enn TIL. Du trenger ikke å se lenger enn til hvem som satt på benken denne tirsdagskvelden. Glimt hadde spillere kjøpt inn for mange millioner i Adam Sørensen og Nino Zugelj. I tillegg satt tidligere landslagsspiller Omar Elabdellaoui, en spiller Avisa Nordland har spekulert i at får rundt 16 millioner i løpet av sin toårskontrakt, sammen med dem. Da er verken Sondre Brunstad Fet eller Isak Helstad Amundsen nevnt.

TIL, på sin side, hadde et par spillere med under 10.000 kroner i månedslønn i Daniel Bassi og Jens Hjertø-Dahl. De andre er uetablerte eliteseriespillere uten spesiell erfaring.

Derfor var det litt kult at TIL ikke falt helt sammen, men i stedet viste en kampvilje som faktisk ga spenning kampen ut. Det gir spillerne en viss stolthet, tapet til tross. Foran et fullsatt stadion kom de tilbake rent spillemessig, der tidligere TIL-utgaver ville knekt sammen.

Jeg liker at TIL gir unge, egne talenter sjansen som en konsekvens av at det ikke finnes midler til å hente utenfra. Det jeg, og mange med meg ikke liker, er at TIL er blitt så distansert av Glimt de siste årene. Lista er hevet himmelhøyt etter suksessen 50 mil lenger sør, så denne sammenligningen kan nok fremstå urettferdig. Likevel er det helt på sin plass at TILs mål er å komme nærmere, og helst passere, Glimt sportslig sett.

God spillerutvikling, og store salg er to av de «enkle» grepene å peke på. Enkle i anførselstegn fordi begge disse er alt annet enn enkle, og krever tid og tålmodighet. De siste par årene kan TIL sies å ha lyktes her, spesielt med tanke på storsalget av August Mikkelsen på over 20 millioner.

TILs økonomi er imidlertid bygget så mye ned over år, at salgene ikke har friskmeldt dem. Klubben trenger forutsigbarhet, som igjen handler om det som bør være lokale investorer som vil bygge TIL videre. Turistifiseringen til tross, ingen ser vel for seg at TIL vil selges til multinasjonale selskaper som vi ser i Premier League.

Innvendinger som at TIL får nok penger og kan tjene dem selv er legitime. Men slik ståa er i dag, trengs en grunnmur i form av penger. Ingen kan selvsagt garantere noe som helst, skulle TIL få x antall millioner fra investorer hvert år. Tross alt har TIL periodevis fått betydelige beløp fra den rike milliardæronkelen Trond Mohn, uten at de ble brukt fornuftig nok. Dette er også spesielt Bodø-folks kronargument, når TIL og penger nevnes i samme setning.

Jeg ser ingen grunn til at TIL ikke, som Per-Mathias Høgmo tidligere har sagt, skal ha som mål å bli en maktfaktor i norsk fotball. Da er en stabil økonomi en nødvendighet.

Det verken trenger, eller skal, gå på bekostning av akademiet, slik realiteten har blitt i Bodø. Der er nå veien så lang for talentene, at de knapt nok får lov å trene med A-laget. Uten at jeg tror de bryr seg nevneverdig der, med de siste års resultater tatt i betraktning.

TIL lever i praksis fortsatt fra hånd til munn, målt mot mange andre klubber de ønsker å sammenligne seg med. Én ting er at TIL selv ikke liker det, noe annet er at det er slitsomt for oss utenfor å forholde seg til at de beste spillerne til enhver tid skal selges.

Pengemas er ikke svaret på alt. Vi trenger likevel ikke late som det ikke betyr noe. Så sent som i fjor høst var en emisjon, som blant annet inkluderte ordfører Gunnar Wilhelmsen, på bordet.

Hva han eller andre gjør, gjenstår å se. TIL er i en uholdbar situasjon, som også klubben selv har erkjent må få konsekvenser. Den kan ikke hederlige tap mot erkerivalen endre noe som helst på.