Derfor er det betryggende å se at universitetsstyret har bedt om at det til neste styremøte blir laget et notat som gir dem mulighet til dette.
«Den russiske invasjonen av Ukraina er et brudd på folkeretten og et uprovosert angrep på en selvstendig demokratisk stat. På bakgrunn av den russiske utenriksminister Sergej Lavrov sitt medansvar for invasjonen fratar universitetsstyret han tittelen æresdoktor (doctor honoris causa) ved UiT Norges arktiske universitet», var den korte, presise og på alle måter forståelige formuleringen i styrets vedtak.
Utnevnelsen i 2011 ble gitt til Lavrov sammen med daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre, for arbeidet deres med å få på plass en delelinjeavtale mellom Norge og Russland i Barentshavet. Dette var et svært viktig arbeid, og begge fikk rettmessig honnør for at de klarte å lose en lenge etterlengtet, bindende avtale i havn. Det burde imidlertid aldri ha resultert i en æresdoktor-tittel til Lavrov.
Heller ikke i 2011 var Sergej Lavrov noen ukjent skårunge, utelukkende kjent for å ha «[…] satt nordområdene på det internasjonale kartet gjennom en målrettet og bevisst satsing, og det politiske fokuset på nord har bidratt til å endre folks oppfatning av Nord-Norge», som var deler av den formelle begrunnelsen for utnevnelsen den gang.
Han hadde allerede i 2004 blitt utpekt til utenriksminister av Putin, og hadde før det jobbet i det sovjetiske statsapparatet under jernteppet, blant annet i Sovjetunionens utenriksdepartement i Moskva i perioden 1976 til 1981.
Allerede her burde det, i etterpåklokskapens klare lys, ha ringt flere bjeller. Å gi slike utmerkelser til politikere som fortsatt er aktive, er alltid risikofylt, også selv om det der og da kan virke fornuftig. I Norge har vi vært borti beslektede problem tidligere, som for eksempel da den rumenske despoten Nicolae Ceaușescu i 1980 ble tildelt storkors av St. Olavs Orden, en tildeling de så vidt rakk å trekke tilbake få dager før han ble henrettet i 1989, dømt for folkemord på det Romanias befolkning.
Også tildelingen av Nobels fredspris til aktive politikere har opp gjennom årene fått en rekke grelle utslag. Derfor var det også nærmest uforståelig at USAs president Barack Obama i 2009 mottok prisen før han hadde sittet i sitt embete i et kalenderår.
Å motta en tildeling som æresdoktor på et universitet skal henge høyt. Mikhail Gorbatsjov, Mari Boine, Ottar Brox, William Nygård, Desmond Tutu, Salman Rushdie, Tibets åndelige leder Dalai Lama er bare noen av mange i den fine rekken UiT har tildelt æresdoktor-tittelen.
Det vil nærmest alltid være fare for at priser og utnevnelser med tiden kan vise seg feilslåtte, ja til og med absurde. For UiTs del burde utnevningen av Lavrov spesielt, og historien generelt, vise at formell lovprising av sittende politikere er og blir høyst risikabelt. Uansett må man sørge for å ha en klar, nedfelt retrettmulighet. Det bør nemlig ikke herske noen tvil om at man kan – og vil – trekke tilbake heder og ære tildelt personer som likevel ikke viser seg den verdig.