Søndag 31. juli 2022 er siste innkrevingsdag for drivstoffavgiften. En historisk epoke er over og bompenger overtar som innkrevingsform for nye samferdselstiltak.
På slutten av 80-tallet var Tromsø preget av store trafikkproblemer. Tromsøbrua var sprengt og Stakkevollveien var en eneste stor trafikkork. Sentrum var preget av gjennomgangstrafikk og mange veier var også farlige for myke trafikanter. Noe måtte gjøres.
Fremsynte politikere i kommunen, fylket og staten gikk sammen om en historisk veipakke for å løse problemene. Tromsø veg AS ble stiftet i 1987 av kommunen og fylkeskommune. Kommunestyret og fylkestinget vedtok innføring av en drivstoffavgift, som et alternativ til bompenger. De mente Tromsø ikke geografisk egnet seg til en slik innkrevingsform.
Etter mye støy og protester ble «50-øringen» innført i 1990. Bilistene måtte betale en særegen drivstoffavgift på 50 øre per liter i de sentrale delene av Tromsø kommune. Det var innbyggerne og næringslivets egenandel for veiutbyggingen. Tromsø er det eneste stedet i Norge hvor det ble innført en slik avgift.
Tromsøpakke I ble startet opp og hele tre veitunneler ble raskt realisert. Tromsøysundtunnelen ble en ny hovedveiforbindelse til fastlandet. Breivikatunnelen avlastet Stakkevollveien og Sentrumstangenten ledet trafikken utenom sentrum. I tillegg ble flere gang- og sykkelveiprosjekter finansiert.
Innbyggerne så raskt at 50-øringen ga gode resultater og meningsmålinger viste stor oppslutning om den lokale drivstoffavgiften. Avgiften skulle avsluttes i 2001, men ble forlenget til 2003.
Etter et ønske om en sterkere satsing på kollektiv, gående og syklende, trafikksikkerhet samt miljø, tok kommunen initiativ til å videreføre innkrevingen av 50-øringen etter 2003. Tromsøpakke II ble vedtatt og drivstoffavgiften ble forlenget til 2012.
Tromsøpakke II realiserte 23 prosjekter i kommunal regi. Det ble bygget 13 gang- og sykkelprosjekter, et kollektivtiltak og åtte trafikksikkerhetstiltak. Samlet utgjorde dette 209 millioner, hvorav 123 millioner fra drivstoffavgiften. Staten finansierte i pakken en oppgradering av Langnestunnelen og gang -og sykkelvei over Sandnessundbrua. Troms fylkeskommune styrket busstilbudet.
Etter at forsøket på å innføre bompenger i perioden 2007–2011 mislyktes, ble det igjen satset på drivstoffavgiften. Stortinget vedtok i 2012 Tromsøpakke III, etter lokale vedtak i kommunestyret og fylkestinget. Avgiften skulle forlenges til 2016.
Tromsøpakke III skulle nå realiseres. Hovedsatsingen skulle være en ny firefelts Stakkevollvei, som la til rette for gående, syklende, kollektivtrafikk og næringstrafikk. Innkrevingen av drivstoffavgiften ble forlenget til 31.7.2022 i påvente av bompengepakkens oppstart.
Tromsø kommune har ansvaret for utbyggingen av Stakkevollveien, men den har latt vente på seg og er enda ikke igangsatt. Det står 270 millioner på konto i Tromsø vei for å bli realisert til veien, fortauene og sykkelveien mellom sentrum og Breivika.
Helt sentrale samferdselsprosjekt som Tromsøbrua, Sandnessundbrua, Kvaløysundforbindelsen, Langnestunnelen og Rya-forbindelsen har vært organisert og finansiert gjennom aksjeselskaper. Selskapene fungerte som pådrivere og strategiske samferdselsselskaper, samtidig som de sto for innkreving av bompenger og finansierte samferdselstiltakene.
Tromsø veg ble opprettet i 1987 og har fungert på samme måte, samt sørget for finansiering av Tromsøpakke I, II og III. Selskapet skal nå avvikles, når innkrevingen opphører 31.7.2022.
Totalt omfatter alle Tromsø-pakkene 1,4 milliarder kroner. Frem til 2016 har drivstoffavgiften utgjort 31 prosent av de totale midlene i Tromsø-pakkene. Detter er brukt til på vei, gang- og sykkelvei og kollektivtiltak. Staten har bidratt med 770 millioner kroner, drivstoffavgifta med 460 millioner kroner, Tromsø kommune 130 millioner kroner, Troms fylkeskommune 117 millioner kroner og Trygg Tunnel 4 millioner kroner. For Tromsøpakke III er det uklart om størrelsen på andelen da hovedprosjektet ny Stakkevollvei ikke er gjennomført.
Debatten om trafikantenes egenandel raser og enkelte hevder at det ikke er behov for bompengene for å realisere samferdselstiltak. Flertallet i kommunestyret, fylkestinget og Stortinget hevder det motsatte.
Det blir spennende å se om det blir bedre å leve i Tromsø når et nytt kollektivtilbud, den nye forbindelsen til Kalvøya, tunnelen fra Breivika til Giæverbukta, veien til flyplassen, fortauene og gangstiene og alle trafikksikkerhetstiltakene står ferdig om 10 års tid.
Samferdselshistorien i Tromsø viser følgende; uten en egenandel vil ikke nødvendige samferdselsprosjekter bli realisert. Dersom innbyggerne ser gode resultater raskt, viser historien at de slutter opp om egenbetalingen. Det handler om gjennomføringsevne og gode løsninger. Om det samme skjer for neste kapittel i Tromsø sin samferdselshistorie gjenstår å se.