Vi i 2 etasje på Mortensnes sykehjem har de siste 19 dagene erfart hvordan det er å jobbe når det brenner. Skremmende. Kommunale sykehjem har ansvaret for de svakeste blant oss, de fleste ville ikke tålt eller hatt nytte av intensivbehandling på UNN.

Overtenning ble forhindret takket være innsatsen fra lederne våre, heldige ansatte som ikke ble syke og gode kolleger fra private omsorgstjenester, andre sykehjem og hjemmetjenesten. Og fordi pårørende har godtatt at bare de med sine kjære i kritisk fase slapp inn. Nå er brannen slukket – for denne gang. Det har kostet. For mye, både for beboerne, de pårørende, oss ansatte og driftsbudsjett.

Store UNN sliter

Samfunnet er åpnet opp og smitten brer seg. Også store, robuste og ressurssterke UNN er presset. De har nå i underkant av 20 pasienter innlagt med covid-19 mens driften skal gå som normalt. Klart det koster, de har ikke slakk i systemet de heller. I det perspektivet er det oppsiktsvekkende at vi, lille Mortensnes sykehjem, klarte å drive som normalt, mens det brant i en del av 2. etasje – et tosifret antall smittede, et tosifret antall syke ansatte.

Høyt sykefravær

Kommunale helsetjenester sliter. Sykefraværet helsearbeidere har i flere år vært svært høyt sammenlignet med andre yrkesgrupper. Men vi håndterer sykefravær, på Mortensnes sykehjem for eksempel, takket være fleksible ledere og ansatte og et godt arbeidsmiljø. Vi endrer vakter, går overtid eller jobber dobbelt for at driften skal være faglig forsvarlig for dem som er avhengige av oss.

Etter tre uker med bann og brannslukking er vi i gang med gjenoppbyggingen. Budsjettpengene er aske og ledelse og ansatte slitne. Vi kom oss gjennom fordi vi la Hovedavtalen til side. Og oppførte oss normalt anstendig. Vi gikk på jobb, dro på munnbind, visir, smittefrakker og hansker selv om vi egentlig ønsket å rømme.

Covid, så vinterens nedturer

De kommunale helsetjenestene stålsetter seg for vinterhalvårets nedturer: Influensa som kan være livstruende for våre beboere dukker opp samtidig som kolleger må hjem til barn med virus, snørr og feber. I vinterhalvåret må vaktlister endres, vi går overtid og jobber dobbelt. Denne vinteren møter vi nakne.

Epidemitillegg til smittelegene

Nordlys skriver at to kommuneoverleger og smittevernoverlegen i Tromsø kommune har, i tillegg til ordinær lønn og overtid, fått til sammen 500.000 kroner i pandemitillegg fra mars i fjor til mars i år. Jeg unner dem hver krone. Nei, jeg er ikke sarkastisk. Jeg har sett hva ledelse og yrkesutøvelse i krise koster – for lederne våre, helsefagarbeiderne, assistentene, renholderne og sykepleierne

Ekstraordinære utfordringer skal kompenseres – for alle

Tanker fra en branntomt:

• Send uvaksinert helsepersonell hjem. Helsepersonell må gjerne være tilhengere av naturlig smitte eller skeptiske til vaksine. Hva gjør de da i et helsevesen som jobber 24/7 med å minimalisere eller kurerer effektene av brutal, naturlig seleksjon: Smittsomme sykdommer, sykdom og skade? (Ja, jeg vet det er umulig. Vi har ikke folk nok til å fylle alle de ledige vaktene.)

• Fagforeninger, lokalt og sentralt, ta oss og pandemien på alvor. Legg profesjonsstriden til side, samle kreftene og bråk. Vi – lederne, helsefagarbeiderne, assistentene, renholderne og sykepleierne – fortjener samme påslag for jobben vi gjorde – sammen.

• Politikere. Sørg for at staten dekker kommunale ekstrautgifter ved covid-utbrudd. Kostnadene med pandemi er ikke en lokal utfordring.

Vis oss respekt!

Mortensnes sykehjem er ikke den første eller den eneste kommunale institusjonen med smitte – og blir ikke den siste. Pandemien er ikke over. Politikere; Vis oss som holder siste skanse en smule respekt, gi oss kompensasjon for ekstraordinær innsats.

Vær også dere normalt anstendige.