På Dagsnytt 18 den 4. oktober påstår Frps innvandringspolitiske talsmann Erlend Wiborg at vi i Leger Uten Grenser samarbeider med menneskesmuglere i vårt søk- og redningsarbeid på Middelhavet. Han påstår at vi har kontakt med dem og avtaler hentesteder.
Dette er hårreisende og fullstendig usanne beskyldninger. Jeg har selv jobbet på et av våre redningsskip og vet at det selvfølgelig ikke er noe kontakt eller koordinering mellom Leger Uten Grenser og menneskesmuglere.
Frp har en tradisjon for å beskylde oss og andre hjelpeorganisasjoner for dette. Det store målet deres med disse utspillene skal ikke vi spekulere i, men forslaget om å ta fra redningsskipet vårt det norske flagget, vil bare føre til at flere mennesker mister livet på Middelhavet.
Dette er ikke første gang vi opplever å bli angrepet, verken fra Frp eller andre.
Vi har blitt skutt mot av den EU-støttede libyske kystvakten, som også Norge har vært med på å finansiere. Vi har blitt aktivt motarbeidet av italienske myndigheter, som har holdt oss i arrest i månedsvis. Vi har blitt nektet å legge til kai i ukevis. Vi har blitt fratatt registreringen vår og vi har blitt rettslig forfulgt.
Senest for et par dager siden – etter å ha reddet 258 mennesker – fikk vi vite om fire andre båter i havsnød, men den italienske redningssentralen beordret båten vår til Italia, og vi fikk ikke reddet menneskene i nød.
Disse angrepene gjør det vanskeligere for oss å gjøre jobben vår: Å redde liv og lindre nød.
Frp påstår at vi med redningsarbeidet på havet overprøver Europa og Norges innvandringspolitikk. Det vitner om en total mangel på forståelse for vårt arbeid. Vår agenda er utelukkende å redde liv og lindre nød. Det eneste vi tar stilling til er menneskene i nød som trenger å bli reddet. Vi blander oss ikke inn i hvem eller hvor mange som skal få oppholdstillatelse eller hvor de skal få det.
Vi følger havretten, som sier at man har en plikt til å redde mennesker i havsnød, og at man ikke skal sette mennesker i land på et sted som er farlig for dem. Og Flyktningkonvensjonen er krystallklar på at man ikke skal ta med menneskene tilbake til landet de flykter fra. Det er heller ikke vi som bestemmer hvor vi skal legge til land, det er det myndighetene som koordinerer søk- og redningsarbeidet i det aktuelle farvannet som gjør. Det gjør de i dialog med redningsskipene som blir tildelt nærmeste trygge havn.
Frp påstår også at vår tilstedeværelse fører til at flere forsøker å flykte over Middelhavet. Dette er feil. Mennesker flykter uavhengig av tilstedeværelsen av redningsbåter, og de aller fleste som ankommer Europa reddes ikke av oss eller andre organisasjoner.
For å løse flyktningsituasjonen må politikerne løse årsakene til at folk flykter, og ikke skylde på hjelpearbeidere og stenge trygge fluktruter. Hvis man hindrer redningsskip vil det bare føre til at flere drukner, ikke at færre flykter.
Titusenvis har druknet i forsøket på å flykte, og den viktigste grunnen til at mennesker velger å risikere livet på havet, er den desperate situasjonen de flykter fra. I Libya finner vi noen av de mest inhumane forhold vi kjenner til. Mennesker blir holdt fanget i trange interneringsleirer uten lov og dom, de blir utsatt for vold og tortur, og de blir satt til å jobbe under slaverilignende forhold. Veldig mange av de vi redder forteller oss at grunnen til at de risikerer livet på havet er at livet på land er uutholdelig.
Vi ser på søk- og redningsinnsatsen som en kriseløsning skapt av mangelen på et fungerende system. Men inntil et system som ivaretar enkeltmenneskers verdighet og rettigheter er på plass, er vårt mål enkelt: Vi vil jobbe for at færrest mulig drukner i Middelhavet