Av hensyn til klimaet må vi endre måten vi driver næring på. Dette gjelder også hvordan vi forvalter fiskeressursene våre. For å få flere grønne arbeidsplasser må vi derfor flytte fiskekvoter fra trålere og tilbake til kystflåten.

I tillegg har Høyres frislipp av ombordfrysing av fisk for 40 år siden ført til en tragisk fraflytting fra den torskeavhengige kysten av Norge.

Som havfiskeflåtens organisasjon er det som forventet av Fiskebåt når de forsøker å få denne saken til å dreie seg om meg som person og ikke forholder seg saklig.

En annen forvirringsmetode de bruker, er å fremsette klart uriktige påstander. Det gjør de ved å hevde at trålernes kvoter ikke er hentet fra kystflåten, uten å si hvor de er hentet fra. Fiskeridebatten på 1950 og 60-tallet handlet om trålere i det hele tatt skulle tillates som leverandører til fiskeindustrien. Debatten nærmest splittet Norges Fiskarlag (som Fiskebåt nå har kontroll på) og gikk langt inn i regjeringa. Den storstilte bygginga av trålere som skulle sikre råstoff til fiskeindustrien i Nord- Norge måtte nødvendigvis hente sine kvoter fra kystflåten, som den var ment å erstatte.

I fjor gikk tilsvarende 28 prosent av den norske torskekvoten ut av landet som rundfrossen. Når trålerne har 33 prosent av all norsk torsk, vil det si at kun 5 prosent ble igjen til klippfiskindustrien. Klippfisk fra frosset råstoff holder ikke spesielt høy kvalitet, havner i den billigste kategorien og trekker ned prisen på klippfisk generelt. For filet- eller saltfiskproduksjon, slik en tradisjonelt driver i Nord-Norge, er det fullstendig ulønnsomt å bruke fryst råstoff.

I tillegg kommer at trålerne lander en fisk som i gjennomsnitt er langt mindre enn tradisjonell kystflåte. Det vil si at de lander overveiende småtorsk – og den er ikke populær i markedene.

At alt fiske skaper ringvirkninger er det ingen uenighet om. Det industrielle fisket til frysetrålerne skaper bare en liten brøkdel av det tilsvarende mengde fisk fra kystflåten gjør.

Direktøren skriver også at reketråling til havs er ulønnsomt uten subsidiering fra torsketråling. Hvorfor skal man da skal drive rekefiske, kan man spørre om? Man unngår som kjent ikke innblanding med yngel i dette fisket, noe som går på bekostning av fremtidige fiskebestander. Torsken i Barentshavet sørger også for at Fiskebåts medlemmer kan bytte til seg fiskekvoter i utenlandske farvann.

Torsken har i mer enn tusen år vært grunnlaget for bosetting her i nord. I relative termer sliter bosettinga i vår nordligste landsdel mer enn den har gjort på over 200 år.