MARBELLA: På avstand ser han ut som en voksen mann. En slank, langlemmet og blond mann som kunne drevet med annet enn fotball. Det finnes idretter der høyreiste menn på nærmere to meter er attraktive. Basketball og volleyball er to av dem.
Men akkurat denne karen er 19 år, og spiller på TILs A-lag i 2023. Ikke er han spesielt gammel heller, etter å nylig ha hatt bursdag.
Hilmir Rafn Mikaelsson har opplevd mer på fotballbanen, enn de aller fleste er i nærheten av. Vi andre lever med drømmene om en karriere, islendingen har allerede har spilt i Serie A.
Selv om Tromsø er blitt en turistmagnet for mange, når de knapt Venezia, klubben Mikaelsson tilhører, til anklene. Like fullt er det sammen med TIL han skal utvikle seg til å bli så god at Venezia kanskje kan kapitalisere på han gjennom et salg. Noe TIL for ordens skyld har sikret seg prosenter av.
Få i Tromsø har et forhold til denne litt beskjedne oppkomlingen. Helt normalt på vinterstid for nykommere. For de aller fleste er lokal kjendisstatus synonymt med suksess på banen.
På reiser, som til spanske Marbella, er både klubben og spillere i en boble. Detaljer skal trenes på og relasjoner skal skapes. Det spilles heller ikke om poeng. Han scoret også mål mot Haugesund, av den typen en spiss liker, gjennom en lobb over keeperen, før den gikk stolpe inn.
Men om få uker skal TIL igjen spille offisiell kamp, og da vil argusøynene være rettet mot nettopp Hilmir Rafn Mikaelsson. Han står i front, med ansvar for å score mål, noe få spisser i Gaute Helstrups tre sesonger lange regime har lyktes spesielt godt med.
Det står i sterk kontrast til hva vi er vant med fra gammelt av. De fleste som vet litt om TIL, vet at det er en tradisjon for den store, sterke målscoreren. Han vi så til, da «Gutan» trengte det som mest.
Mikaelssons konkurrent er like gammel. Elias Aarflot fra Oslo er inntil videre en tydelig nummer to-spiss, uten spesielt mye erfaring fra toppfotballen. Tar vi med at TIL har Runar Norheim (18) og nyinnkjøpte Jakob Napoleon Romsaas (18) som to av alternativene i den såkalte tierrollen, rett bak toppspissen, er utgangspunktet satt.
TIL kan komme til å gå inn i en sesong med bare to rene toppspisser, hvorpå begge er i tenårene. Noen vil sikkert innvende at 24 år gamle Vegard Erlien også kan vurderes, men han er ikke tiltenkt en rolle helt der oppe.
Dette er oppsiktsvekkende, og knapt prøvd før i norsk fotball. Tør TIL å stå ved denne linja, der vi kan ende med at en gjeng tenåringer skal bære TIL helt der framme, vil det ha en enorm oppside om det lykkes. Disse spillerne vil, med relativ suksess, bli en av de største snakkisene i Eliteserien. De utenlandske klubbene vil valfarte for å se på en duo som for eksempel Norheim og Mikaelsson. Skjer det, vil TILs ungdomslinje få et renomme internasjonalt.
Det høres sjeldenhetene til at tenåringer slår voldsomt igjennom i Eliteserien i akkurat denne posisjonen. De siste årene kan navn som Erling Haaland og Datro Fofana trekkes fram.
En liten detalj er selvsagt at det også kan gå veldig galt. Unge spillere trenger i mange tilfeller omgivelser som gir dem tid. Hvis det ikke var slik, kunne bare alle lag i hele Europa brukt drøssevis av tenåringer hver uke.
Når slike høyrisikoprosjekter ikke lykkes, blir nedturen ofte brutal. Tapene kommer oftere enn man vil, og sommeren må brukes for å lappe på en stall i nedrykksstriden. Alt dette kjent for oss som har fulgt TIL det siste tiåret.
Derfor er det både litt kult, men også skremmende, om TIL virkelig skal gå inn i Eliteserien 2023 med dette prosjektet. Det er en kjent sak at de ønsket seg Lasse Nordås. Han kan de nok bare glemme, ettersom han nylig forlenget avtalen med Glimt ut 2026.
Vurderingen av om Mikaelsson har nok i seg, blir nok senest tatt i etterkant av cupkampen mot Start 12. mars. Skulle han finnes for lett, vil TIL nok en gang måtte gå i spissmarkedet før overgangsvinduet stenger i månedsskiftet mars/april.
Hvis ikke hviler det en ekstrem tyngde på de islandske skuldrene. TIL må kanskje tro på en haalandsk utvikling?