Bodø/Glimt leder Eliteserien. Det har man blitt vant med de siste årene. Samtidig ligger gamle giganter nede for telling. Den store overraskelsen er TILs paradoksale inntreden i det som per nå ser ut som en reell tetstrid mellom de to lagene. Vinner TIL hengekampen sin, ligger de tre poeng bak serielederen.

Det er med dette bakteppet meldingen om salget av den attenårige TIL-kometen Daniel Bassi til Glimt kommer. Situasjonen er helt bisarr. Og den ville aldri skjedd i en annen liga. I hele verden. Men i Norge, enn si i Nord-Norge skjer det likevel. Something is rotten in the state of Nord-Norge, som William Shakespeare nok ville uttrykt seg.

Onsdagen vil gå inn i historien som en av de mest absurde i TILs 103-årige historie. At spillere blir solgt midt i sesongen er ikke noe nytt. Det er normalen, selv på øverste, internasjonale nivå. TIL har dessuten gjort det før, et utall ganger.

Den ene gangen, i 2004, lå TIL også i tetstriden, mot RBK, et lag som den gang hadde vunnet de tolv foregående seriemesterskapene. I mai knuste TIL RBK 4-1 på Alfheim, foran 9.435 tilskuere, blant annet med en strålende Morten Gamst Pedersen på banen (han skrudde inn et kunstverk av et frispark).

Så ble Gamsten solgt til Blackburn, for den gang enorme 35 millioner kroner (og det er knappe tjue år siden), og like etter gikk målmaskinen Peter Kovacs til Viking for tre millioner. RBK vant serien. TIL kom på fjerde (dårligere målforskjell enn Brann), åtte poeng bak, med nær 40 mill på bok. At TIL solgte seg bort fra et potensielt seriegull er fortsatt en gjengs holdning blant tilårskomne TIL-supportere.

Det som skjedde utenfor banen på onsdag er noe ganske annet. Ikke bare selger TIL en av sine juveler mens de er midt i tetstriden. De selger ham til og med til rivalen de kjemper mot, som attpåtil er klubbens erkerival. Tragikomisk nok, og på toppen av dette, sitter de igjen med småpenger.

Spilleren Lasse Nordås kommer i tillegg andre veien; en spiss som sliter på benken i Glimt. «En gledens dag. Vi i TIL skal gjøre han til en legende», uttalte daglig leder i Tromsø IL, Øyvind Alapnes til iTromsø.

Mye kan selvsagt skje, men det er altså ingen automatikk i at en spiller som i Eliteserien står bokført med 34 kamper, 4 mål og tre målgivende, blir en spisslegende. Han har noen foran seg i køen i denne klubben, for å si det forsiktig.

Dog skal han selvsagt ønskes hjertelig velkommen til nord, der han ditto selvsagt kan bli en suksess, akkurat som at Bassi kan bli en flopp i Glimt. Nordås er bare 21 år. Det kan vise seg å være en knallgod deal. Hans signerte kontrakt er bare ikke i nærheten av å kunne viske ut inntrykket av at TIL som klubb står igjen med masse egg i fjeset etter denne ukas bruduljer.

Hva TIL sitter igjen med penger etter den bisarre handelen vites foreløpig ikke, men det er uansett snakk om vekslepenger i dagens fotball. Hvordan klubben har klart å sette seg i denne situasjonen er helt ubegripelig, og det må være direkte lattervekkende å se med Glimt-øyne, akkurat som det er direkte sørgelig å se med TIL-øyne, enten man er supporter og kun er interessert i resultater og det som skjer på kunstgressmatta, eller man er interessert i penger og kun tenker næring.

Situasjonen har selvsagt utløst enorme følelser blant supporterne. Heldigvis, må en tilføye. Noe annet hadde virkelig vært alvorlig. At det da smelles av noen ufine raketter i sosiale medier er ikke mer enn man må regne med. Bassi selv visste selvsagt også dette.

Å gå direkte til en erkerival, og særlig midt i sesongen, og dobbelt-særlig når man ligger i en tittelstrid mot hverandre, er synonymt med bråk. I store fotballnasjoner som England, Italia, Tyskland, Spania, Tyrkia, Portugal og så videre hadde både lokale medier og supportere klikket. Det hadde blitt jævlig stygt.

Bassi er ung, men han er myndig, har lov til å drikke alkohol, kjøre bil, være i militæret og stemme ved valg. Da vet han også hva som kommer etter en slik avgjørelse. Å bli buet på når han returnerer til Romssa Arena i gul drakt er en selvfølge.

Det er sånn det er, og det skal alle som bryr seg om stemning og rivalisering være svært glade for. Det er heller ingen ekte supportere av TIL som ønsker ham lykke til i Bodø. Og det er ingen ekte supportere av Glimt som verken ønsker eller forventer det i retur.

At det alltid er noen idioter som blåser ut sine innerste, ufiltrerte tanker i sosiale medier, er noe annet. De finnes i alle leire, innen både idrett, annen underholdning, politikk og samfunnsdebatt. Og det er, dessverre, noe man også må regne med.

Reaksjonene har i sum ikke vært mer enn man kunne forvente. At den harde kjernen i Forza Tromsø sier han aldri må få ta på seg en TIL-drakt, er mer normalen, og det er helt innafor å si, på alle måter. Når TIL-kaptein Ruben Yttergård Jenssen sier at de ikke trenger spillere som ønsker seg bort, er det en klok uttalelse. Han er kaptein. Han skal lede laget sitt videre, uten Bassi, mot Bassis nye klubb. Takk og lov viser han kapteinstakter, akkurat slik han skal. Han må det. Han gjør det.

At klubblegende Steinar Nilsen rister på hodet og spør seg hva i det blåsvidde TIL holder på med, er fullt ut forståelig og betimelig, selv om man selvsagt kan spørre seg om ordet «tragedie» gir mening i disse tider. Men han snakker om fotball og klubben i sitt hjerte. Da koker det. Selvsagt koker det.

Når Øyvind Alapnes prøver seg på en fleipete tone, og sier at «Jeg kan ikke forstå at noen har lyst å være i Bodø, verken som spiller eller menneske», er det klønete sagt, og noe en i hans posisjon bør holde til kantinesnakk, men at folk i Bodø videre trykker utsagnet til brystet, og svulmer i påtatt, moralsk panikk, og leker støtt og såret, er enda dummere. De burde heller bare hovere og si ædda bædda til Tromsø. Det hadde kledd dem bedre.

De har gjort alt, sier TIL. For å unngå salget av Bassi, altså. Hva dette «alt» er for noe, og hvorfor en spiller som i 2021 takket nei til RBK og signerte med TIL, og som har imponert tiltagende utover i inneværende sesong, for én dag siden stod bokført med en lønn fra TIL på 5.000 kroner i måneden, er knapt til å tro.

Hvorfor var ikke kontrakten reforhandlet og spikret med et rausere bud på et tidligere tidspunkt? Sine skarve 10 kamper for A-laget til tross (åtte i serien, hvorav halvparten som innbytter), er han allerede et navn som har blitt lagt merke til langt utenfor bygrensene. I disse dager er han på Malta og spiller U19-EM med flagget på brystet. En klubb som lever av å selge spillere må jo sikre seg bedre enn dette. Potensielle investorer må klø seg til blods i hodebunnen av forundring.

Hele denne saken koker uansett ned til det evige gnålet om hvor bra og flott det er at Nord-Norge har to lag i eliten, og at det er kjempestas at erkerivalen vinner serien og tjener penger på spill i Europa og at vi må heie på hverandre. Dette «Heia Nord-Norge»-gnålet gjør meg matt, og det deles ikke av noen som oppriktig kjenner på rivalisering, som jo er selve drivkraften i en fotballsupporters liv.

TIL var fra før en outsider absolutt ingen hadde regnet med at skulle være med i tittelstriden. Når de nå selger en av sine fremtidige juveler til den de er i striden mot, som også er erkerivalen, og de nesten ikke tjener penger på det, fremstår det hele som en vits av en klubb, mens Glimt berettiget kan smile nedlatende og godte seg over det hele.

Halmstrået, i denne miseren av en sak – sett med Tromsø-øyne – er at TIL nå bare er enda mer utfordrer enn de var for få dager siden. Glimt har mer å tape. TIL har mer å vinne. Måtte utfallet bli like historisk stort for TILs historie, som hele denne begredelige saken er historisk nitrist. Og allerede 30. juli møtes de i en slags seriefinale på Aspmyra. Eya TIL!