Kronekursen løfter igjen eksportverdien av norsk sjømat, men bidrar samtidig til at det norske sjømatkonsumet faller.

Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 12,4 milliarder norske kroner i juli, en økning på 928 millioner kroner eller 8 prosent fra juli i fjor. Målt i euro falt verdien med tre prosent, fordi euroen styrket seg med 11 prosent mot norske kroner. En reduksjon i eksportverdien i euro antyder at økte levekostnader og høyere renter i økende grad påvirker kjøpekraften til europeiske forbrukere.

Eksporttallene forteller om stor aktivitet i næringen, til tross for ferietider. Månedens sangreferanse blir derfor a-ha og deres «Summer Moved On». Høyere priser på norsk sjømat har løftet eksportverdien, men også redusert det norske sjømatkonsumet fordi mange nordmenn velger bort fisk og skalldyr på grunn av høy pris.

I juli sto laksen for hele 77 prosent av eksportverdien av norsk sjømat. Totalt ble det eksportert laks for 9,6 milliarder kroner, en økning på 13 prosent år over år. Snittprisen på fersk laks med hode var 94 kroner per kilo, en økning på 11 prosent fra juli i fjor. Målt i mengde var det en vekst i eksportvolumet av laks på en prosent.

Forwardprisen på Fishpool er på 74 kroner for august, 72 kroner for september og 76 kroner for oktober. Til sammenligning er snittprisen hittil i år på 104 kroner per kilo. Prisnedgangen er ventet fordi produksjonsvolum øker og fordi mer fisk må selges i europeisk dagligvarehandel utover høsten. Den høye prisen hittil i år er blant annet drevet av en sterk etterspørsel i det asiatiske og amerikanske restaurantmarkedet. Hittil i år har eksportverdien til USA økt med 40 prosent, til Kina er det en økning på hele 93 prosent.

Selv om oppdrett i sjø dominerer den norske lakseproduksjonen, har flere landbaserte anleggene slaktet sine første volum i år. I juli avsluttet Andfjord Salmon sin første kommersielle slakt på Andøya kommune i Vesterålen og i andre kvartal slaktet Salmon Evolution nesten 600 tonn laks fra sitt anlegg på Indre Harøy i Møre og Romsdal.

Pelagisk fisk, slik som sild, makrell og lodde, har vært og er en økonomisk tilgjengelig proteinkilde for milliarder av mennesker over hele verden. I takt med økte matvarepriser har prisen på pelagisk fisk økt. Prisen vil kunne bli ytterligere stimulert av værfenomenet El Nino, som har og fortsatt vil påvirke fangstvolumet av pelagiske fisk i Sør-Amerika negativt. Utløpet av kornavtalen mellom Russland og Ukraina vil også kunne påvirke prisbildet. Selv om prisene i Sildelaget har økt hittil i år, er det kun makrell og hestemakrell som er priset til en amerikansk dollar eller mer per kilo på første hånd. Det gjør at pelagisk fisk fortsatt er en svært billig proteinkilde.

Handelstallene viser at det hittil i år er eksportert torsk for nesten 8 milliarder kroner, en økning på to prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Fordi det er lavsesong for villfanget torsk, sto oppdrettstorsk for 11 prosent av eksporten av fersk torsk målt i mengde i juli. Til sammenligning er det en vekst i eksporten av sei på over 10 prosent, men en nedgang i eksporten av hyse på over 20 prosent målt i verdi.

Som vanlig er det diskusjoner om anvendelsen av not-fanget sei på sommeren, hvor typisk klippfiskindustrien reagerer på at not-fanget sei som skal eksporteres til tredjeland er unntatt fra krav om bløgging og sløying i «Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer». De største markedene for fryst not-sei er Storbritannia, Nigeria, Romania, Ekvatorial Guinea og Liberia.

Handelsstatistikken antyder at seien prises til rundt 9 kroner per kilo, nesten identisk med sildeprisen i de samme markedene. Det viser at not-seien selges som en økonomisk tilgjengelig proteinkilde.

For norske myndigheter er det en utfordring å balansere hensynet til kvaliteten på fisken og lønnsomheten til flåten i fisket etter sei med not, kontra råstoffgrunnlaget til klippfiskindustrien som skaper enda større sysselsetting på land. Hittil i år er det en nedgang i eksporten av klippfisk av sei på 8 prosent.

I sommer anbefalte havforskerne en kvotenedgang på torsk på 20 prosent i 2024, noe som normalt løfter prisen. I forbindelse med tidligere kvoteråd har prisendringene kommet gradvis. Først når kvoterådene har blitt kjent, deretter når kvoten har blitt fastsatt på høsten og til sist når kvoteendringen har påvirket tilførselen etter nyttår. Sammenlignet med mai har prisene på fryst torsk økt med tre prosent til fisker, mens prisen på fersk torsk har falt med fire prosent. Det kan antyde at torskeprisen nærmer seg en foreløpig topp, særlig når vi korrigerer for valuta.

Norsk sjømat har stor betydning ikke bare for norsk næringsliv, men også for millioner av mennesker som en del av det globale matvaremarkedet. For både oss mennesker og planeten er det viktig at Norge fortsetter å produsere og fangste sunne proteiner med lavt fotavtrykk. Samtidig må sjømatnæringen, som alle andre næringer som slipper ut klimagasser, redusere sine utslipp. Eksempelvis var «verdens overforbruksdag» andre august i år, det betyr at vi allerede har brukt opp ressursene som jorda kan produsere på ett år og at vi fremover må bruke «kredittkortet».

Med en eksportverdi som er 13 milliarder kroner eller 16 prosent høyere enn på samme tid i fjorårets rekordår, vil sjømatnæringen igjen sette ny rekord målt i eksportverdi, slik den alltid gjør når det ikke er økonomiske (eller medisinske) kriser i markedet. I år kan rundt to tredjedeler av veksten forklares med kronekursen. Selv om krona har styrket seg fra forrige måned, vil valutahjelpen vedvare utover høsten sammenlignet med samme periode i fjor. På lang sikt må veksten i større grad komme i form av økt etterspørsel, høyere eksportvolum, mer foredling før eksport og satsing på flere arter.