I mine 20 år som sykepleier har jeg jobbet i ambulansetjenesten+sykehjem ytterst i Lofoten (ett år) og resterende 19 år på akuttmottaket og AMK (113) sentralen i Tromsø. Jeg elsker akuttmedisin og brenner for jobben min på AMK!
Det er for tiden ett stort engasjement hos den Nord-Norske befolkningen, blant fagfolk og politikere når Helse Nord (HN) på nytt vil legge ned den livsviktige akuttfunksjonen på våre lokalsykehus i Lofoten og Narvik.
Aldri har det vel vært tent flere fakler, skrevet og delt flere debattinnlegg og folks ytringer i sosiale medier. Og nå er det min tur!
Tross innlegg, debatter og rørende historier fra pasienter og fagfolk, så virker det foreløpig ikke som at virkelighetsforståelsen har nådd fram til HN og arbeidsgruppene.
AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral-113) og R-AMK (Regional AMK med støttefunksjon og forvaltning av helikopter (HKP) og ambulansefly) i Tromsø, jobber for pasient og pårørende 24/7/365.
Vi samhandler daglig med de andre AMK-sentralene i Nord-Norge og ellers andre sentraler i landet.
Når en legevaktlege eller sykehuslege i Finnmark, Vesterålen, Lofoten eller Helgeland behøver rask transport med HKP/amb.fly, ringer de oss og vi starter en prosess med å finne beste løsning for pasienten. I prosessen sjekkes det ut hvilken ressurs som er mest hensiktsmessig å benytte bla. Mtp vær, stengte flyplasser, dutytid på crew, behov for legefølge og grad av hast. Flykoordineringssentralen, medisinsk koordinerende og luftambulansekoordinator (HKP)+AMK lege er ofte i konferanse med lokal lege, lokal AMK og/eller mottakende lege. Dette er vi gode på!
Vi jobber daglig med å koordinere ambulansebil/båt, HKP og ambulansefly i hele Nord-Norge, men også helikoptertransporter til St. Olavs og fly til Oslo eller forsikringsturer ut av landet.
Vi bistår Sverige og Finland med HKP og ambulansebil der vi er raskeste ressurs, også dersom deres egne HKP ikke kommer fram pga. Værutfordringer.
Vi samhandler daglig med Hovedredningssentralen (HRS) og ber ofte om bistand fra redningshelikoptrene til tidskritiske pasienter der vi ser denne ressursen som mest hensiktsmessig.
Vi ivaretar 113 på Svalbard, tidlig varsling og planlegging dersom behov for rask transport ned til fastlandet.
Den viktige jobben med å planlegge og frakte akuttpasienter er noe vi kan og er dyktige på!
Men … vi kan heller ikke trylle …
Det gjøres vurderinger og omprioriteringer hele tiden, for INGEN TING er forutsigbart, heller ikke været. Her kan alt skje, og det skjer, hele tiden!
Som fraflytta Reineværing med slekt, venner og bekjente i hele Lofoten, ser jeg med gru på den repeterende og uroende prosessen HN har satt i gang etter bestilling fra helse,- og omsorgsminister, Ingvild Kjerkol.
Der lokalsykehusene nok en gang må svi for problemer som stammer fra de større sykehusene i Bodø og Tromsø, og ikke minst fra dårlig ledelse i HN.
Som luftambulansekoordinator (HKP) og 113 sykepleier er jeg kritisk til de forslagene HN sine arbeidsgrupper angivelig skal fremlegge for regjeringen etter jul.
Jeg stiller spørsmål til de vurderingene som er gjort rundt pasientlogistikk i blant annet Lofoten og Narvik. For jeg ser vanskelig for meg langdistanse oppdrag med akutt kritisk syke pasienter i ambulanse fra Å- Stokmarknes og Kjøpsvik til Harstad, spesielt når fly og HKP kansellerer pga. værutfordringer.
Jeg mener at arbeidsgruppene til HN IKKE kan ha snakket eller hørt på det fagpersonell, pasienter eller pårørende har prøvd å fortelle i denne saken. For en mer fravikende virkelighetsforståelse for "hvor landet ligger", må du langt inn i Oslogryta for å finne.
ROS (Risiko og sårbarhets) analysen uten grunnleggende fakta,- og dokumenter tilgjengelig, og HN direktør, Marit Linds, feile påstander under "Debatten", viser bare nok en gang hvor virkelighetsfjernt alt virker for HN og arbeidsgruppene.
Jeg undrer over hvilken kunnskap disse gruppene har om geografi, avstander, værutfordringer, lokale forhold og ressurskoordinering. Og klarer de å se hvilke konsekvenser kutt av livsviktig akuttberedskap har å si for lokalsamfunnene?
Jeg vil og MÅ nevne noe om været og utfordringer ved bygevær, isningsforhold og kraftig, vedvarende og turbulente vinder.
HN-direktør, Marit Lind, sa på riksdekkende TV "Debatten" for noen uker siden at store avstander ikke var ett problem for oss i nord, for løsningen var bare å bruke HKP og fly for å løse pasienttransport. Videre fortalte hun at været ikke hadde noen større betydning, for ifølge en periode på 1,5 år, var det kun to (2) pasienter i Kirkenes og tre (3) pasienter på Leknes som ikke hadde fått fly/HKP pga. værutfordringer.
Dette er IKKE tilfelle og er direkte feilinformasjon!
For oss som daglig jobber opp mot leger i distriktene og lokalsykehusene, så vet vi at det er snakk om VELDIG MANGE kanselleringer i løpet av ett år pga. vær. Disse pasienttransportene utsettes ofte i påvente av bedre værutsikter og noen blir liggende på vent i dagevis i påvente av å komme opp i systemet.
Dette er ett hån mot oss som forvalter ressursene, for pasientene som venter på hjelp opp i systemet og ett hån mot lokalsykehusene og distriktsleger som gjør så godt de kan for å hjelpe pasientene i påvente av transport.
Vi har MYE vær her i nord og været gir oss periodevis store utfordringer med pasientflyt. Det må være en ønskedrøm fra arbeidsgruppa at været ikke er en faktor. Eller er det uvitenhet og mangel på forståelse?
Vi kan ikke og skal ikke belage oss på at HKP og Amb. fly alltid kommer fram til pasientene, det er derfor vi har lokalsykehus! Det er disse som holder liv i pasienter og bringer håp for pårørende