NHO betegner den negative befolkningsveksten i Tromsø som «alarmerende», og setter det i sammenheng med hvordan det ikke bare påvirker Tromsø selv, men at det får ringvirkninger for hele regionen.

Resepten på problemet er, ikke uventet fra Næringslivets Hovedorganisasjon, at Tromsø må sørge for å øke antall private bedrifter og øke aktiviteten i næringslivet. Argumentet er imidlertid verdt å lytte til i Tromsø-sammenheng. For selv om kommunen har en ung og høyt utdannet befolkning, og totalt skårer på en 17.-plass i NHOs «skjønnhetskonkurranse» for kommunene, kommune-NM, er plasseringen når det gjelder privat kontra offentlig sektor urovekkende dårlig. Den viser med all tydelighet en graverende ubalanse: Tromsø er faktisk helt nede på 300.-plass nasjonalt når det gjelder privat sysselsetting.

For Tromsø betyr dette at kommunens attraktivitet for næringslivet er lav i nasjonal sammenheng. Det er faktisk staten, som gjennom en stor andel høyt gasjerte offentlige arbeidsplasser i særlig UNN og UiT, som er en stor bidragsyter til det høye prisnivået på eksempelvis boligmarkedet. Selvfølgelig er det fantastisk, og viktig, at Tromsø har både universitet og universitetssykehus. Men Tromsøs status som senter for mange statlige og andre offentlige etater og tjenester, skaper også utfordringer når kommunen samtidig ikke klarer å skape en god balanse mellom privat og offentlig sektor.

Det er verdt å merke seg at Tromsø ligger under landsgjennomsnittet på sykefravær, har rekordlav andel arbeidsledige og høy sysselsettingsgrad. Så vi er mange som har det bra her. Det som derimot mangler er folk. Folk, som altså bør jobbe i privat sektor.

Flere nyetableringer og rammevilkår for næringslivet var blant ordfører Gunnar Wilhelmsens valgkampsaker. For et drøyt år siden opprettet det rødgrønne flertallet et eget, kommunalt aksjeselskap som skal jobbe for å tiltrekke næringsliv til byen. Likevel viser NHOs medlemsundersøkelse for august i år at hele 44 prosent av bedriftene vurderer rammebetingelsene for å drive næringsvirksomhet i Tromsø som dårlige.

Det er ingen naturlov at en stor offentlig sektor i en større by skviser ut privat næringsliv. Alta, som er regionsentrum i Finnmark, fosser fremover i en fart som gjør at vi snart kanskje må bytte dem ut med Bodø som foretrukket hoggestabbe i den interne kranglingen om ressurser og tildelinger i Nord-Norge. Alta ligger hele 186 plasser foran Tromsø på privat sysselsetting, og klatret fra 102. plass til 57. plass på befolkningsvekst, mens Tromsø sank fra 66. til 104. plass.

Hva er det de gjør riktig i Alta? Om han ikke alt har gjort det, burde Gunnar Wilhelmsen snarest ta en telefon til sin partikollega i Finnmarks største by, ordfører Monica Nielsen. Det er muligens litt flaut å innrømme, men kanskje har Tromsø ett og annet å lære fra «lillesøsteren» lenger øst.