Høyre- og Frp-regjeringen har over flere år sentralisert stadig mer av Norge. Lensmannskontorer er lagt ned. Ambulansetilbud er flyttet lenger unna folk. Kommuner og fylker er slått sammen med tvang. Både domstoler, skattekontor, NAV-kontor, trafikkstasjoner og flere andre tjenester er enten blitt nedlagt eller trues med samme skjebne. Pendlere har fått mer skatt og fly- og fergeprisene er økt.
Et tegn på effektene av sentraliseringspolitikken, kom gjennom en rapport som Statistisk sentralbyrå ga ut tirsdag 18. august. Denne slår fast at store deler av Norge fraflyttes. I Troms vil 11 kommuner krympe de neste 30 årene, ifølge SSB. Både Ibestad, Lavangen, Sørreisa, Senja, Dyrøy, Harstad, Lyngen, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen vil ha færre innbyggere i 2050 enn i dag. Det beskrives altså en sentralisering som jeg mener vi må gjøre alt vi kan for å stanse.
Sentralisering er imidlertid ikke noen naturlov. Tvert imot! Hvis vi vil, kan vi utvikle hele det vakre landet vårt. Vi kan gi hver eneste en av oss frihet og mulighet til å bo og jobbe der vi vil. Til å skape et godt liv for våre familier – der vi selv ønsker.
Vi som er glade i Norge kan ikke sitte stille og se at store deler av landet vårt fraflyttes. Vi aksepterer ikke at lokalsamfunn etter lokalsamfunn dør hen. Vi godtar ikke at jobber sentraliseres, at offentlige tjenester forsvinner og at stadig flere ser seg presset til å klumpe seg sammen i stadig tettere byer.
Lokalsamfunnene
langs kysten vår, inne i fjordene våre, i fjellregionene eller inne i skogene har alle noe til felles: De ble skapt av hardtarbeidende folk som ville bruke de lokale naturressursene til å skape seg og sin familie et bedre liv. Alle som dyrket eller brøt opp ny jord, som reiste fiskevær eller bygget kraftverk og industri, alle bidro de til å skape de levende lokalsamfunnene som til sammen utgjør dagens Norge.
Politikk får konsekvenser. Sverige klarte på relativt få år å endre landet sitt til noe helt annet. Gjennom sterk sentralisering ble store deler av landet ubebodd. Alle som har kjørt gjennom den svenske «glesbygden» har sett hvor stor forskjell det er mellom Norge og Sverige. De aller fleste jeg snakker med, ønsker å ta vare på og videreutvikle det Norge vi har i dag.
Vi bestemmer selv hvordan Norge skal se ut, i dag og om 30 år. Hvis vi vil, kan vi utvikle hele Norge. Leser du for eksempel stortingsmeldingen fra 1984 som het Regional planlegging og distriktspolitikk, ble det spådd at Troms ville øke med ca. 7 % fra 1981 til år 2000, mens Oslo og Akershus ville ha nullvekst. Det var fordi Norge tiårene før førte en helt annen politikk. Vi satset på jordbruket vårt. Vi etablerte Distriktenes utbyggingsfond. Vi opprettet distriktshøyskoler på stadig nye steder. Vi utviklet et flytilbud over hele landet. Vi innførte lavere arbeidsgiveravgift i norske distrikter.
Under koronakrisen har vi sett hvor mye arbeid som kan gjøres fra avstand. Det er ingen grunn til at ikke flere som jobber i staten kan gjøre det fra Harstad eller Skjervøy, eller at ansatte i fylkeskommunen ikke kan jobbe på Senja eller i Kåfjord. Det trengs en politisk vilje til å presse fram dette. For om lag en sjettedel av prisen på nye E18 mellom Oslo og Asker kunne vi bygd ut høyhastighets internett til hvert eneste hus i hele Norge!
La oss ta vare på og videreutvikle det Norge vi er så glade i. La oss stanse sentraliseringen og gjøre SSB sine spådommer for fraflytting fra Troms til skamme.