På adressen Badstustrædet 10 har det nemlig vært drevet utskjenking og servering helt siden 1400-tallet, noe som gjør adressen helt unik i den københavnske utelivshistorien. Tilsvarende adresse i Tromsø er Storgata 44. Her har det vært drevet herberge og hotell kontinuerlig siden år 1832, og i dag er det Grand Hotell som ligger på denne adressen.
I middelalderens København lå det flere badstuer plassert rundt omkring i byen, og en av disse lå i Badstustrædet, derav navnet på gata. I tilknytning til denne badstua, som lå i nummer 10, var det en kro, og ikke nok med det: Trengte man en hårklipp, sårbehandling eller en årelating, så var du kommet til rett adresse. Badstua ble stengt i 1509, etter et større syfilisutbrudd, noe som jo tyder på at herfra ble det også drevet et slags bordell.
Og bare som et lite apropos:
Fra Vardø vet vi at på slutten av 1800-tallet var etablert flere såkalte kvenske badehus, hvorfra det også ble solgt seksuelle tjenester.
I 1876 var det for øvrig 46 bordeller i København, hvor det til sammen jobbet 160 prostituerte. Og hva med Tromsø? Jo, her fikk vi vår første bordell i 1851.
Dagens bygning i Badstustrædet 10 sto ferdig oppført i 1799, og i dag er det Københavnercaféen som holder til på denne noe turbulente adresse, for ikke å si «syndens pøl»!
Da jeg i 2008 for første gang besøkte kafeen, var jeg så heldig å komme i prat med kafeens eier, Jonny Hougaard. Han kunne blant annet fortelle at Københavnercaféen så dagens lys i 1984, men at han selv overtok stedet i 1990. Da han i løpet av samtalen lurte på hvor jeg kom fra, og svarte Tromsø, kom det resolutt fra den godeste Hougaard: Rogers!
Det viste seg nemlig at han hadde spilt til dans og underholdning på Rogers på 1960-tallet, og at han godt kunne huske innehaveren Helge Michalsen.
Stikker man innom Københavnercaféen ved lunch-tider, så er det de tradisjonelle danske smørrebrød som dominerer menyen. Her kan man fråtse i sild, reker, leverpostei, røkt laks, røkt ål, egg, hønsesalat, krabbesalat, majones, remulade og bearnaise. Delikat anrettet, og rikelige porsjoner.
Etter klokken 17.00 kan man bestille de klassiske danske middagsretter som fleskesteg, frikadeller, stekt rødspette, stegt flæsk o.l. Vil du heller ha en biff, andebryst eller en tatar, så får du selvsagt også det.
På de litt eldre danske vertshus og kroer, har det vært en lang tradisjon for å ha bilder av den rojale, danske familie på sine vegger.
I dag er det kanskje Københavnercaféen som har vært ivrigst når det kommer til å holde denne tradisjonen i hevd. Her finner du nemlig ikke bare bilder av den danske kongefamilien, men også av Norges og Sveriges statsoverhoder.
I Norge, og i Tromsø var det i hine hårde dager svært så vanlig å ha bilder av kongen og dronninga på våre utedoer, men jeg kan ikke erindre at noen av våre utesteder har fulgt opp denne tradisjonen. Det nærmeste jeg kan komme på, hva angår «rojale portretter» på byens utsteder, må være det staselige maleriet av Harald Ryel, som i sin tid prydet veggene på Prelaten.
Er du republikaner på din hals, og derved føler et visst ubehag med all denne kongelige overvåking, så er du selvsagt like velkommen som gjest på kafeen. Også lar det seg selvsagt gjøre å be om et bord, der du kan sitte med ryggen til det royale galleri. Bon apetit!
Men det er slettes ikke bare de kongelige, som er tydelig til stede på Københavnercaféen. Ved et av bordene finner du en veggbyste av den legendariske danske bokseren Jørgen Hansen. Etter karriereslutt jobbet han som servitør på selveste Hviids Vinstue, også var han altså stamgjest på Københavnercaféen. Og i baren hedret man den norske stamgjesten og fagforeningskjempen Gunnar Nordbye, med en egen, gedigen og navnebeslått whiskyflaske på veggen. (Er nå tatt ned).
På Tromsøs utesteder er det ingen av våre boksere som kan smykke seg verken med egen whiskyflaske eller veggbyste, men vi har i alle fall bokseren Per (Pelle) Martin Saur, som var med å etablere norgeskjente Blå Rock i 1991. Ellers har det meste av boksinga i Tromsø ikke foregått i ringen, men enten inne eller utenfor byens utesteder, og slik adferd blir man ikke akkurat hedret for.
Hva tradisjoner angår, er også Københavnercaféen svært kjent for sine tidlige juleforberedelser, ja, her snakker vi faktisk allerede sommertider. Om dagens eier og driver, Sune, har fulgt opp sin fars fascinasjon for jula, se det vet jeg faktisk ikke.
Det var på Københavnercaféen at jeg første gang ble møtt med spørsmålet «skal det være en fornuftig eller en voksen». Det servitøren lurte på, var om jeg ville ha mitt snapseglass breddfullt, altså en «voksen», eller om det skulle være den vanlige varianten med ca. tre-fire millimeters klaring opp til kanten, altså «en fornuftig».
Å se en erfaren dansk servitør skjenke «en voksen», i en elegant bevegelse, uten at en dråpe går til spille, nærmer seg noe som kan kalles kunst.
I Tromsø har vi ikke servitører som spør om det skal være «en voksen eller en fornuftig». Derimot kan servitørene oppleve at gjestene selv setter standarden, ved høylytt å proklamere følgende; «Skjær mæ en halvliter for faen, før æ bløgge dørvakta». (kilde: Erling Gustavsen).
En annen, og unorsk snapsetradisjon på noen av Københavns vertshus, er at du som gjest kan be om å få satt hele snapsflaska på bordet. På den måten kan du selv sørge for x antall påfyll. Når man skal betale for gildet, kommer servitøren med et målebånd, og på den måten finner han/hun ut hvor mange centiliter du har konsumert av godsakene. Akkurat den regninga har lett for å bli i høyeste laget, bare så det er nevnt.
Det nærmeste vi kommer denne skikken i Norge, må være den hvor gjestene selv tar med seg ei flaske brennevin på innerlomma, der innholdet i all hovedsak konsumeres på utestedets toalett.
Kjære tromsøværing: Hjertelig velkommen til Københavnercaféen i Badstustrædet 10.