Vi slår fast at Tromsø er hovedstad i Arktis, men hvor og når starter veien dit?

Tenker vi på de første tråkk, snakker vi om tusener av år. Eksport av tørrfisk til Storbritannia under vikingtiden, pomorhandelen med Russland på 1700-tallet, kjøpmannsstatus i 1794 og dermed mer utenrikshandel. ”Porten til Ishavet” knytter seg til Tromsø som utgangspunktet for utnyttelse av store naturressurser nordover med fiske og fangst. ”Nordens Paris” skyldes internasjonal bruk av moter og goder for Tromsøs beboere.

Tromsøs internasjonale puls har derfor lange røtter og er på ingen måte ny. Internasjonale kjendiser som Nansen, Amundsen og Nobile brukte Tromsø som lærested og utgangspunkt for polferder.

Med Berlinmurens fall kom en nyorientering i norsk utenrikspolitikk. Den borgerlige regjeringen fra 2003 grep tak i situasjonen og det skjøt skikkelig fart med den rødgrønne regjeringen fra 2005. Utenriksministrene Lavrov fra Russland og Jonas Gahr Støre fra Norge bestemte seg kvelden før Støres store tale i Tromsø 10. november for å arbeide aktivt for å få på plass en avtale om delelinje i Barentshavet. De lyktes i 2010.

Norge inntok en proaktiv rolle i Arktisk råd som fikk fornyet betydning og internasjonal oppmerksomhet. På møtet i Nuuk i 2011 foreslo utenriksministrene Hillary Clinton fra USA og Jonas Gahr Støre at det permanente sekretariat for Arktisk råd skulle ligge i Tromsø. De snakket den gang om byen vår som arktisk hovedstad med hovedvekt på det arktiske kunnskapsmessige tyngdepunkt i byens institusjoner og næringsliv. Da Hillary Clinton besøkte Tromsø juni 2012 fikk hun ved selvsyn bekreftet at valget var riktig.

Etableringen av Universitetet i Tromsø ga fart til det moderne Nord-Norge. Mange av de naturvitenskapelige fagene – som biologi og geologi – hadde stor relevans for utnyttelse av naturressurser i Arktis. Uten disse ville vi ikke fått flyttingen av Norsk Polarinstitutt med Stortingets vedtak til Tromsø i 1993 og dermed heller ikke Framsenteret fra 2009.

I disse dager legger vi siste hånd på kommunens internasjonale strategi, som bygger på det forrige byrådets planer. Vi ønsker å være fremoverlent og bruke det politiske momentum som ligger i elementene beskrevet ovenfor. Det internasjonale perspektivet må være et overordnet perspektiv. Strategien vil være førende for utforming av fremtidige planer og strategier som berører internasjonale områder.

For å ta noen eksempler fra andre områder: Når klimaforskerne i byen vår finner ny viten om klimautviklingen, er det kunnskap som angår hele verden. Når biomedisinske funn publiseres fra f.eks. Tromsøundersøkelsen, er hele verden interessert. Hva har de funnet om sammenheng mellom hormonbruk og kreft? Når Kongsberggruppen laster ned satellittdata i Tromsø, spør verden seg om det de finner og hva man nå vet om for eksempel utbredelse av regnskoger i sørlige deler av verden. Alle disse blir sett av verden og de ser til verden for å hente kunnskap og inspirasjon.

Jeg mener vi som folkevalgte og ansatte i Tromsø kommune også bør så ofte som mulig ha samme internasjonale holdning til det vi gjør. Et godt eksempel har vi allerede: Verden har oppdaget at vi er gode på å gi lærerstudenter på UiT Norges arktiske universitet den beste praksisopplæring gjennom universitetsskolene. Dette må vi også få til i andre sektorer. Helse og omsorg, byutvikling og miljø kan være gode kandidater.

Kommunestyret har bevilget to millioner kroner for å finansiere konkrete tiltak for 2016. Det er en god start på arbeidet med prosjektet Arktisk hovedstad som inspirasjon og veiviser for kvalitetsutvikling i alt vi foretar oss som har et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Det er som vi har sett både i fortid og i nåtid veldig mye.