Etter å ha fulgt debatten fra sidelinjen noen år, så tror jeg ikke folk flest har satt seg godt nok inn i hva dette vil innebære. Mange tror at dette blir et kjempeløft for veier og gater i Tromsø. Men det er jo så feil som det kan bli.

Kostnadene har nok heller ikke sunket inn hos folk flest. Bare nevner at forslag om en innføring av piggdekkavgift fikk folk til å steile. Men det ville jo bare utgjort en liten bit av kaka som nå legges frem.

Hvem er det egentlig som vil ha disse bompengene i Tromsø? Har knapt møtt noen i disse årene debatten har pågått.

Hvilke politiske partier i Tromsø gikk til valg på og fikk mandat av sine velgere på å innføre bompenger?

Hvorfor havnet vi i en slik situasjon at bompenger og en Byvekstavtale var eneste mulighet for å finansiere denne utbyggingen? Manglende investeringer og mangelfull planlegging over mange år er nok noe av svaret. For ikke å glemme prioriteringer. Skattetrykket i Norge er da høyt nok til å kunne bygge en god infrastruktur.

Det åpner seg en rekke spørsmål:

  • Er innføring av bompenger godt nok utredet?

  • Foreligger det en konsekvensutredning av alle ringvirkningene som vil komme av å innføre bompenger i Tromsø?

  • Hvordan vil boligmarkedet bli påvirket?

  • Hvordan vil handelen i sentrum bli påvirket?

  • Hvordan blir økonomien til de som er avhengige av bilen rammet?

  • Hvor ille blir det for de som må ha to biler i husholdningen?

  • Hvordan kunne det ende opp med en soneinndeling som fritar store grupper bompenger?

  • Hvordan blir næringslivet påvirket med økte kostnader som igjen blir lagt over på oss forbrukere?

  • Vil næringslivet få flere kunder og øke omsetningen?

  • Hvordan vil dette sette bydelene opp imot hverandre?

  • Er bompengene et lokkemiddel for å få flere til å flytte til Tromsø?

Nå er tiden inne for å trekke i bremsene.

Selvfølgelig vil mange av Tromsøs innbyggere bli hard rammet økonomisk med innføring av bompenger.

En autopassbrikke vil koste ca 2500 kr i mnd. Er en familie avhengig av to biler slipper kanskje den andre bilen unna med 1500 kr i mnd. Men da er det en utgift på 4000 kr i mnd. Over et år så nærmer det seg 50.000 kr. Hardt opptjente penger som først må tjenes og skattlegges. For denne tenkte familien blir det et lønnskutt på 80.000 kr i året.

Dette vil jo komme på toppen av allerede galopperende utgifter. Nødvendigheter i hverdagen som ingen slipper unna.

Økte strømpriser, boligpriser som ligger på landstoppen med ditto belåningsgrad, og nå øker rentene. Økte drivstoffpriser, matvarer som stiger og er forventet å stige mye mer som følge av økte kostnader.

Det er også varslet om store økninger i de kommunale avgiftene.

I sum så vil kjøpekraften til Tromsø kommunes innbyggere gå drastisk ned og det vil ramme oss alle enten vi bor i byen eller i Tromsøs omland. For vi har faktisk et stort omland i Tromsø.

Skatteinngangen til Tromsø kommune vil også reduseres og gi kommunen mindre handlingsrom. Dette er dramatisk for kommunens innbyggere. Alt dette er med på å gjøre oss fattigere i Tromsø, byen som vi er så glad i.

Nå er det byens innbyggere som må ivaretas, ikke prosjekter tuftet på ideologi og tenketanker.

Det er på tide å komme ut av tenketanken Tenk Tromsø å se verden rundt dere. Nå er ikke tiden for å påføre Tromsøs innbyggere flere utgifter. Viktige og prioriterte oppgaver må løses og ambisiøse prosjekter må nedskaleres.

Uten å gå inn på detaljer så ser vi jo alle at Tromsø har trafikale utfordringer. Men det begrenser seg til noen timer hver dag. Er det da verdt å sette i gang med så omfattende prosjekter?

Mye kunne vært løst med trafikkløsninger som gir flyt istedenfor kø. Tenker da spesielt på en del kryssløsninger. Et annet moment kunne være å åpne opp kollektivfelt for tung- og varetransport.

Stopper ikke galskapen nå så er jeg redd for at vi ender opp i en negativ spiral med stagnasjon og i verste fall fraflytting. Her må alle og enhver kjenne sin besøkelsestid og samarbeide på tvers av politiske skillelinjer og agendaer til byens beste for oss alle, ikke bare de som bor i Sone 1.

Ved neste korsvei så må det jobbes bedre fra kommunale politikere opp mot regjering og Storting for å få finansiert utbygging av infrastruktur over skatteseddelen.