Da Høyre la fram sitt utkast til revidert nasjonalbudsjett i vår, foreslo partiet et kutt på 1 milliard kroner til fylkeskommunene. Kuttet ville for Troms og Finnmark fylkeskommune betydd 69 millioner kroner mindre til å gjennomføre samfunnsutvikling og lovpålagte oppgaver i storfylket.
Høyre taler med to tunger, når partiet sentralt går for store kutt i overføringer til å gjennomføre samfunnsutvikling og lovpålagte oppgaver regionalt, mens Høyre i Troms og Finnmark kritiserer Senterpartiet og de øvrige posisjonspartiene i fylkestinget for ikke i tilstrekkelig grad å prioritere midler til blant annet samferdselsområdet.
Det kuttet som Høyre foreslo i sitt reviderte nasjonalbudsjett, ville fått store følger for tjenestetilbudet for folk i Troms og Finnmark, dersom det hadde blitt vedtatt. Kuttet på 69 millioner kroner tilsvarer omtrent den netto kostnad fylkeskommunen har til driften av hurtigbåtrutene i Troms! Man snakker derfor ikke om småpenger som Høyre ville kutte i tjenestetilbudet til folk i regionen, men om kutt som helt klart ville fått følbare konsekvenser.
Da Senterpartiet sammen med våre partnere i posisjonen i fylkestinget kjempet gjennom «fylkesveiløftet» i fylkestinget i Troms og Finnmark, så stemte Høyre mot. Det er verdt å merke seg.
«Fylkesveiløftet», som har en ramme på 2 milliarder kroner, er den største satsinga som noen gang er gjort i Troms for å løfte veistandarden på fylkesveiene i Troms. Siktemålet er at 1100 km fylkesvei skal få et betydelig standardløft fram mot 2025, og en rekke opprustinger av fylkesveier er gjennomført og igangsatt i fylket.
Det er i denne forbindelse et gedigent paradoks når man ser tingene i sammenheng, der Høyre sentralt går for store kutt i overføringene til fylkene, samtidig som Høyre regionalt kritiserer posisjonspartiene for ikke å prioritere nok midler til samferdselsområdet. Ser man i tillegg den historikk Høyre er beheftet med ved å prøve å torpedere det historiske «fylkesveiløftet», kan man trygt si at partiets politikk på viktige områder er preget av å «tale med to tunger».
Partiet opptrer retorisk som «høy og mørk» både sentralt og regionalt, men i praktisk politikk viser de liten vilje til å være med på felles politiske løsninger for å fremme samfunnsutviklingen på sentrale områder i Troms og Finnmark.