Den nye renteøkningen vil bidra til å øke husholdningenes gjeld og svekke økonomien. Rentene øker og vanligfolket vil betale mest av regningen igjen.

Sentralbanken hevet i forrige uke renten i økonomien med 0,25 % til 2,5 %, Det var sjette gang den ble satt opp på et år. Leder i sentralbank Ida W. Bache begrunnet økningen med at det er høy aktivitet i norsk økonomi, og arbeidsledigheten er på et historisk lavt nivå. Prisveksten har steget videre og er klart over målet vårt på 2 prosent. Sentralbank setter opp renten for å dempe prisveksten.

Renteøkningen vil bremse den økonomiske aktiviteten, som allerede begynner å vise svakhetstegn, og når sentralbanken sier at renteøkningen ikke stopper nå, ser vi et enda mer utfordrende scenario de kommende månedene for mange bransjer.

For industrien og mange andre bransjer vil økningen i rentene bidra til lav økonomisk vekst. For kommunene bør kostnadsøkningen påvirke budsjettet for 2023 betydelig, og det vil være nødvendig å kutte eller redusere nødvendige tjenester til befolkningen.

Regningen for denne renteøkningen går selvsagt i lommen på befolkningen, da renteoppgangen har innvirkning på økonomien til bedrifter og kommuner. Økningen i finanskostnadene i offentlig sektor skal dekkes med ressurser som kan brukes i prosjekter for å forbedre infrastruktur og øke bemanningen og forbedre kvaliteten på offentlig tjeneste.

Det er tydelig at familiers gjeld har økt betraktelig de siste månedene. Renteøkningen gjør kreditt enda dyrere for mange familier og arbeidsklassen som allerede har høyt gjeld (med huslån, osv.).

Det å kun heve renten er et tiltak som kan vise seg å være lite effektivt, da den eksisterende inflasjonen i Norge i hovedsak stammer fra stigende priser som strøm, drivstoff og matvarer, som ikke reduseres først når Sentralbanken setter opp renten.

Strømpriser, drivstoff og matvarer er priser som politikere kan prøve å skape mekanismer for å kontrollere prisutviklingen. Regjeringen og Stortinget må ha en sosial velferdspolitikk og prøve å lage tiltakene for å senke disse prisene. Det er på høy tid å begynne å snakke om hvilket mandat sentralbanken skal jobbe med i fremtiden, det er nødvendig at sentralbanken utvider mandatet sitt og i tillegg til lavt og stabilt inflasjonsmål, ha også som mål den økonomiske og sosial utvikling.

Den samme sentralbanken som setter inflasjonsmålet og prisveksten, kan og bør diskutere sosiale og økonomisk utviklingsmål. Vi kan ikke ha følelsen av at bare inflasjon og prisveksten betyr noe for sentralbanken.

Vi håper at beslutninger om å heve renten i fremtiden ikke vil baseres kun for å sikre lav og stabil inflasjon, men bidra aktiv til at fest mulig er i jobb, arbeidstaker ikke mister sin kjøpekraft, familie kan betale sine regner og til en stabil og økonomisk utvikling for norske økonomi over tid!