Kjære nybakte foreldre som fødte da det var fryktelig travelt på fødestua på UNN.
Vi håper dere ikke led under at fødeavdelingen var så travel at de måtte nedprioritere barsel for å ivareta de som var i fødsel slik vi kan lese om i iTromsø. Vi håper dere slapp å tilbringe deler av aktiv fødsel på et venterom eller på gangen. Vi håper dere fikk den veiledningen, støtten og informasjonen dere hadde behov for på sykehuset i tiden etter fødsel, og som dere forresten også skal få tilbud om ifølge nasjonale faglige retningslinjer. Dette inkluderer blant annet samtale om fødselen, kvalifisert ammeveiledning, informasjon om spedbarnsstell og selvfølgelig informasjon om mors helsetilstand.
Dessverre vil det ikke overraske oss om det er flere av dere som sitter igjen med en vond følelse etter opplevelsene på barsel i en periode da tilbudet ble ytterligere nedjustert. Vi reagerer derfor på at uttalelsene til klinikksjef ved kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken på UNN i så liten grad er åpen for at slike erfaringer kan eksistere.
Klinikksjefen uttaler i avisa at han opplever at det har vært forståelse for at de har måttet nedprioritere barselomsorgen til fordel for fødselsomsorgen. Vi er alle enige om at det er viktig å ivareta fødende under hele fødselsforløpet, men vi kan ikke kimse av hvilke omfattende negative konsekvenser det kan få å nedprioritere barsel og hvordan dette kan påvirke den enkelte nybakte forelder. At nybakte foreldre ikke velger å protestere i kampens hete, trenger heller ikke være ensbetydende med at de er fornøyde med tilbudet de får.
Vi håper, kjære nybakte foreldre, at dere ikke føler dere forpliktet til å kjenne på forståelse for hvorfor ting ble som de ble hvis dere ikke fikk den omsorgen dere skulle ha fått. Og til alle andre vil vi legge til at vi håper dere tar klinikklederens påstander med en klype salt. Det er ikke sikkert at alle er så fornøyde som han etterlater inntrykk av.
På spørsmål om han tror at UNN vil se flere klager via Pasient- og brukerombudet, svarer klinikklederen nei. Han kommer med følgende forklaring: «Jeg tror de fleste er så glad for å oppleve at fødselen gikk bra at de glemmer det andre», og han legger til at han dessuten tror at de fleste har forståelse for hvorfor oppfølgingen etter fødsel kanskje ikke ble optimal. Dette stemmer kanskje for noen, men ikke for alle.
Vi frykter at uttalelser som denne kan bidra til at færre tør å sende en klage selv om de sitter på viktige erfaringer som sykehuset hadde kunnet lære mye av å lytte til. Det hadde vært forfriskende å høre en leder på et sykehus si at hen ønsket brukerperspektivet velkomment og at det ville vært naturlig å forvente flere klager når tilbudet ikke har vært optimalt.
Men over til dere igjen, kjære nybakte foreldre. Hvis dere opplevde å ikke få den støtten, veiledningen og informasjonen dere skulle ha fått, hvis dere ikke fikk den hjelpen dere trengte, hvis dere ikke klarer å glemme vonde opplevelser fra barsel selv om barnet er friskt, har dere for det første all rett til å føle på andre ting enn forståelse. Det hadde vært helt normalt å kjenne på sinne og sorg. For det andre har dere også rett og mulighet til å si ifra om det som ikke var bra til sykehuset ved å sende en klage.
Vi i Barselopprøret oppfordrer alle som ønsker det, til å sende en klage slik at stemmene til de som mottar svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg skal bli hørt. Vår oppfordring er så sterk at vi faktisk har skrevet en klageguide som ligger på våre nettsider. For hvis ikke vi sier ifra og forteller om våre erfaringer, kan klinikkledere eller andre personer fortsette å uttale seg på våre vegne på mer eller mindre vaklende bevisgrunnlag.