Vi er en nordlending og en søring bosatt i Bergen på det konservative Vestlandet, som lenge har sett til nord. Vi har beundret Nord-Norge, og ikke minst Tromsø kommune. Byens bunnsolide solidaritet med det palestinske folket blir lagt merke til i hele Norge. Tromsø er vår solidaritetshovedstad, hvor politikere på tvers av partilinjer, har vært enige i at vennskapet mellom Tromsø og Gaza er av enorm betydning for begge byene.

Derfor fikk vi nesten morgenkaffen i halsen da vi leste iTromsø 3. juli at kommunen vurderer å avvikle vennskapsbysamarbeidet med Gaza.

Etter nylig å ha kommet hjem fra Gaza, er det enda klarere hvor viktig nettopp vennskapet med Tromsø er. – Er du fra Norge? Da er du kanskje fra Tromsø? Tromsø er vår vennskapsby.

Veggene på Gazas eneste proteseverksted er prydet med norske flagg og bilder av mennesker fra Tromsø som er viktige i samarbeidet mellom de to byene. Bilder fra Senja og tromsøværinger henger på sjefens kontor.

Resepsjonisten på hotellet viser bilder fra Tromsøya og forteller om dokumentarfilmen hun har laget med norsk ungdom gjennom samarbeidet mellom Tvibit og Tamer-instituttet i Gaza.

Små norske flagg i metall, sammenflettet med det palestinske flagget, selges i suvenirbutikker over hele den lille landstripen. Det er ingen tvil om at solidariteten fra Norge, og ikke minst fra Tromsø, er av stor betydning. Tenk så utrolig flott og viktig det Tromsø har vært med på er! En liten by nord i landet har i en årrekke gått foran som et sterkt og tydelig eksempel på hva solidaritet og vennskap handler om! Utallige tromsøværinger har lagt ned tid og arbeid sammen med utallige Gazapalestinere. Sammen har dere skapt noe som er for dyrebart til å avvikles. Når kommunen nå leker med tanken om å avvikle samarbeidet, sier de at de gjør det utelukkende av kostnadshensyn. Vi tror imidlertid at tapet vil bli stort for både Gaza og Tromsø.

Gaza er inne i sitt ellevte år med ulovlig og internasjonalt fordømt israelsk militærblokade og beleiring. Blokaden og beleiringen av Gaza kveler barna og ungdommenes muligheter for å reise, for å se verden slik de ønsker. – Våre basale menneskerettigheter er blitt våre største drømmer, forteller en 15-åring. Han har aldri vært utenfor Gaza. Siden 2006 har han opplevd fire store militære intervensjoner, han har mistet venner og familiemedlemmer.

Viktigheten av kontaktpunkt og venner utenfor Gaza kan vanskelig vektlegges nok. Likeså betydningen av at en kommune i et annet land står sammen med folket og ungdommen i Gaza. Dersom Tromsø kommune velger å avvikle vennskapsbysamarbeidet, er dette kontaktpunkt som vil svekkes. Det er ikke bare et tap for Gaza, men også et stort tap for Tromsø. Ungdom i Tromsø har lært Gaza å kjenne gjennom vennskapsbyen. De har knyttet varige vennskap og bånd til ungdom som lever under helt andre forhold enn de selv gjør. I 2018 er slike vennskap og kunnskap helt avgjørende for å forstå en verden så ulik vår egen.

Så, kjære, Tromsø! Man avslutter ikke vennskap, man ivaretar dem. Man bygger dem, og holder dem tett inntil seg.