Det blir mer og mer vanlig, dette, at journalister intervjuer journalister. Alvorlighetsgrad av tema er ikke nøye. Jeg innbiller meg iallfall at det er et fenomen som ikke har avtatt med årene. Det kan selvsagt skyldes at journalister i 2021 er mye smartere enn de var før, men jeg tillater meg å tvile. At selvtilliten ikke er på vikende front, kan vi nok uansett slå ettertrykkelig fast.

Man kan sikkert hevde at undertegnede her pælmer håndgranater i glasshus, men det får våge seg. Jeg har iallfall en innebygget refleks og aversjon mot suffikset «-ekspert», selv på smale områder der jeg til og med har en litt over gjennomsnittet interesse for materien. Pandemier og epidemier er ikke slike felt.

NRK er veldig glad i å bruke eksperter fra egne rekker. Når det gjelder pandemien, er det journalist Halvard Sandberg som er utpekt til å være en slags blanding av hallo-mann, fagekspert og folkeopplyser, og det har han vært omtrent siden de første skituristene kom snufsende tilbake til landet fra Alpene, uten luktesans og med trøblete luftveier.

Allerede 5. desember i 2020 ble han sågar hedret internt hos rikskringkasteren med en pris for denne jobben. Det er fra sine egne man skal ha det. «NRK hedrer NRK-ansatt for innsats hos NRK. Skikkelig bra innsats, sier NRK-sjef om NRK-ansatt», er kortversjonen av saken.

Det er bra med folkeopplysning, og de redigerte mediene har hatt en viktig rolle under pandemien i å formidle nyheter om den, om spredning og forholdsregler og å bringe videre råd og oppfordringer fra både helsemyndigheter og fagfolk. Vi som er journalister kan likevel ikke påta oss rollen som eksperter når det kommer til denne – på mange måter – svært komplekse og vanskelige situasjonen.

Det nye omikron-viruset – og usikkerhet rundt hvordan det kommer til å spre seg, med påfølgende utfordringer for helsevesenet – har sendt oss tilbake til nye nedstenginger, munnbindpåbud og nedsmelting av en allerede skakkjørt kultur- og utelivssektor, mens tapre, erfarne og utslitte sykepleiere står og kjemper mot tårene på Dagsrevyen.

Mange er både slitne, redde og usikre. Hele yrkesgrupper. Hver enkelt av oss. Noen helt på bristepunktet. Det er mørkt og kaldt. Nok ei rar jul står for døren. Det siste vi da trenger er selvbestaltede eksperter som sprer mer frykt, attpåtil uten å referere til sikre og faglig kompetente kilder.

Onsdag formiddag hadde NRK et nyhetsinnslag om dette. Programleder Hege Moe Eriksen hadde hentet inn den internt prisbelønte eksperten.

«Ja, velkommen til deg, kollega Hallvard Sandberg!», innledet hun med, før hun ber ham om å redegjøre for situasjonen.

«Det er ikke bra nyheter», sier han, før han påpeker og forklarer at vaksinen nesten ikke hjelper mot smitte av det nye viruset.

«Det var virkelig ikke det vi trengte nå!», ler hun til Sandberg, som om det var innsatsen til Norges herrelandslag i fotball de snakket om. Etter litt pludring spør hun videre.

foto

«Hvis vaksinen ikke virker, hvor er vi da på vei?»

Det er her det virkelig begynner å ta av.

Sandberg: «[…] Vi er på vei mot en enorm smittebølge i … ehhh … i Norge. Med mange, mange samtidig syke».

Han legger trykk på både «mange, maaange» og «enorm». Eriksen slår ut med armene og påpeker at det er fem tusen nye smittede på landsbasis, og tusen nye koronasmittede bare i Oslo det siste døgnet. Og derfor spør hun Sandberg hva det er vi snakker om her, altså hva det er vi har i vente av elendighet.

«Ja, kanskje en tidobling av det», sier han og smiler skjelmsk.

foto

Det blir noen klamme sekunders stillhet, selvsagt fordi opplysningene hans er spinnville. Så slenger han på følgende:

«Det er umuuuuulig si hvor høyt det går, men potensialet er der».

Innslaget, og nettopp dette dramatiske utsagnet, om at en tidobling av smitten nå kanskje er på vei, gikk i loop en haug med ganger den neste timen. Selv har jeg sett det mange ganger i reprise, simpelthen fordi det er så sjukt fascinerende. Det er ikke satire eller et underholdningsinnslag. Det er NRK Nyheter. På ramme alvor.

Denne bisarre seansen har fått flere enn undertegnede til å reagere, for det vises ikke til én eneste kilde for denne eskalerende dommedagsprofetien. Når Sandberg senere på dagen blir konfrontert med dette på Twitter av en rekke folk, og spurt om å redegjøre for hvor han har disse tallene fra, altså at smitten kan komme til å eksplodere og tidoble seg før vi vet ordet av det, nekter han å svare.

«Da er vi inne i en kildevern-situasjon. Jeg har mange bakgrunnssamtaler. Du må kontakte min leder for å få bekreftelse på at jeg har kilder», er det knusktørt arrogante svaret som til slutt kommer i retur fra ham.

Kildevern er et hellig prinsipp medier er særs nøye med å ivareta, men i denne sammenhengen blir det helt meningsløst å vifte med denne vimpelen. I Vær Varsom-plakatens 3.1 står det følgende: «Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det er i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. Kilder bør som hovedregel ikke få fremsette negative personkarakteristikker anonymt».

Hvorfor slik oppsiktsvekkende informasjon – som er svært dramatisk sett i lys av både nasjonens sikkerhet og folkehelsen – skulle anonymiseres, er derimot helt umulig å skjønne. Og siden denne informasjonen fortsatt ikke er gjort rede for, rinner begrepet «vill gjetning» meg i hu. Og da er de virkelig på bærtur i hvordan de opptrer på eteren.

Sånn som dette kan rett og slett ikke NRK holde på. Ikke andre medier heller, for den saks skyld, men NRK er i en særstilling. De er rikskringkasteren, de mange av oss vi henvender seg til for å få vite fakta. De skal være motvekten til frådende gærninger i kommentarfeltene på internett. De skal opptre klokt og edruelig. De mottar over seks milliarder kroner i året i lisenspenger fra folket. Vi har forventninger til dem i retur.

Som alle andre kan de selvsagt ha analytikere og kommentatorer til å problematisere og kommentere hva både helsemyndigheter og politiske myndigheter foretar seg, det er helt topp, men man må skille mellom dette og å spre frykt gjennom interne intervju der kolleger intervjuer hverandre, uten at noen av dem har faglig innsikt i hva de snakker om.