Tromsø Høyre har startet valgkampen. Den er på full fart ut i grøfta, tre måneder før valgdagen. Partiet gjør nemlig et spektakulært fall på iTromsøs ferske meningsmåling, utført i månedsskiftet mai/juni. Hvis valget var i morgen, ville knapt 19 prosent av velgerne stemt på Tromsø Høyre – det er et fall på 4,6 prosentpoeng fra iTromsøs måling i februar.
Arbeiderpartiet øker oppslutningen tilsvarende det Høyre taper: Partiet går opp 4,7 prosentpoeng siden målingen i februar, og måles til drøye 26 prosent oppslutning – altså hver fjerde velger i kommunen. Det er knalltall, i en situasjon hvor partiet sliter voldsomt nasjonalt, med et snitt godt under 20-tallet siden oktober i fjor, med en snittnotering på 17,5 prosent hittil i juni (Kilde: Poll of polls). Nestleder i partiet Tonje Brenna har uttalt at «du godt kan kalle det krise» for partiet.
For Høyre er den nasjonale tendensen den stikk motsatte, partiet har ligget jevnt godt over 30-tallet på målingene siden november i fjor (Kilde: Poll of polls), og er med det landets desidert største parti. I dette klimaet er det derfor like eksepsjonelt at Høyre i Tromsø ser ut til å miste grepet om velgerne.
Høyrevelgerne rømmer nemlig til Fremskrittspartiet, som puster Høyre ubehagelig tett i nakken: det skiller kun 1,2 prosentpoeng mellom partiene i iTromsøs måling. Frp holder med dette stø kurs mot å doble sin oppslutning sammenlignet med lokalvalget i 2019. Denne meningsmålingen gir Jørgensen god grunn til å lansere seg selv som en seriøs utfordrer til ordførervervet.
Det store spørsmålet er hvorfor. For Fremskrittspartiets del synes svaret å være relativt enkelt: Partiet vinner på Bjørn Gunnar Jørgensens kompromissløse motstand mot bompengene, som han lover å avvikle innen jul om partiet får makta i Tromsø. For Høyre er analysen mer komplisert. Partiets fall i oppslutning har skjedd i god tid etter at debatten og innføringen av bompenge – som partiet støtter – fant sted. En viktig del av forklaringen ser ut til å finnes på toppen: Ordførerkandidaten selv, Anne Berit Figenschau.
iTromsøs meningsmåling viser at selv hver tredje høyrevelger i Tromsø vil ikke ha Anne Berit Figenschau som sin ordfører. Det er oppsiktsvekkende mange. Det var også da Figenschau for alvor begynte valgkampen, at partiet raste på målingene.
Så hva er blitt sagt fra listetoppen i Tromsø Høyre den siste tiden? Et talende eksempel er dette: I et spørsmål som har vakt stort folkelig engasjement den siste tiden, nemlig hva som bør skje med gamle Alfheim svømmehall, presterte Figenschau å ønske seg noe så lite folkelig som et spa, med begrunnelsen at det er etterspurt blant turistene.
Er det noe tromsøværingene bryr seg lite om når de går til stemmeurna, annet enn å irritere seg over, så er det turistene som flommer inn i bykjernen som tidevannsbølger for hvert cruiseskip som legger til kai, og legger igjen et sentrum fylt av troll og kjøleskapsmagneter.
Turisme er selvsagt svært viktig for Tromsøs næringsliv, som presumptivt utgjør Tromsø Høyres kjernevelgere. Men også her peker iTromsøs meningsmåling på noe som bør interessere partiets strateger: Når spurt om hvilken sak som er viktigst for dem dette valget, svarer færre enn en av fem høyrevelgere næringsliv. Både helse og skole rangeres høyere. Figenschau og Høyre nevner ofte skole når de får mikrofonen. Men det ser altså ut til at velgerne fortsatt ikke får grep om hva som er partiets politiske prosjekt.
Det er også påfallende hvor lite dreven Figenschau er til å hevde seg selv og sitt parti i politisk debatt. Under iTromsøs ordførerduell i fjor høst refererte hun konsekvent til Gunnar Wilhelmsen som «ordføreren», og startet nær sagt hvert resonnement med at hun var enig med sin rival før innvendingen kom. Wilhelmsen omtalte derimot sin motstander som «Anne Berit», og fremhevet konsekvent at han var uenig. Figenschau feilet på politisk debatt 101.
Retorikk og politiske blundere til side: Høyres store hodepine denne valgkampen er bompenger. Høyrevelgernes viktigste sak i Tromsø er ifølge iTromsøs spørreundersøkelse nemlig skatter, avgifter og bompenger. Og hvis det skulle være noen tvil: To av tre høyrevelgere i Tromsø er imot bompengene. Denne utfordringen har ikke Arbeiderpartiet – to av tre velgere støtter nemlig avgiften.
Da ser det ekstra pinlig ut at Anne Berit Figenschau forklarer Høyres fall i oppslutning med at Støre-regjeringen har vært for gnien med pengesekken i byvekstforhandlingene. Den forklaringen, eller unnskyldningen, faller helt sammen når Gunnar Wilhelmsen og Tromsø Ap suser oppover på målingene.
Forklaringen er vel snarere at velgerne sliter med å skjønne hva Høyre nå egentlig vil når det gjelder bompenger. Det er både for, og litt imot. Det siste årets forsøk på å ri to hester i dette spørsmålet, ser først og fremst ut til å ha bidratt til at partiet har forskrevet seg.
Gunnar Wilhelmsen har på sin side maktet det kunststykket å selge statens nye bud i forhandlingene som en stor seier. Det er nærmest politisk heksekunst, for tilbudet er virkelig ikke noe å sprette sjampisen for. Gunnar Wilhelmsen har åpenbart lært seg håndverket siden han første gang entret kommunepolitikken som en valp i en porselensforretning.
Hva skal du gjøre med det, Anne Berit?
