OSLO: – Hent tilbake Helstrup, bønder!
Det ironiske og hånlige tilropet fra tribunen var bare én i rekka av meldinger som ble slengt rett før pause i en i utgangspunktet ubetydelig treningskamp mellom Vålerenga og TIL i Oslo søndag ettermiddag.
Noen sekunder tidligere hadde TILs Sakarias Opsahl blitt meid ned av en VIF-spiller. Umiddelbart etterpå reagerte Vetle Skjærvik og dyttet Vålerenga-spilleren. Dommeren mente det kvalifiserte til rødt kort, noe som fikk den ferske hovedtreneren Jørgen Vik til å tenne på alle plugger på sidelinja.
Han ble, til glede for flertallet av de drøyt 800 tilskuerne på den overdimensjonerte arenaen, sendt bort fra benken minuttet før pause. Vik tok seg til hodet, men snudde raskt på hælen og spaserte inn i garderoben til meldinger fra skadefro hjemmefans.
TIL lå under 0–1 og tapte til slutt 1–3 mot 1.-divisjonslaget, som rykket ned i høst. Vinteren har resultatmessig vært vanskelig, med fire strake tap, og mange mål feil vei. Det imponerer få i Tromsø, og selv om det rasjonelt kan argumenteres for at denne TIL-versjonen også kan gjøre det bra, snakkes det i kulissene mer om mulig nedrykksstrid, og mindre om medalje.
Ganske oppsiktsvekkende egentlig, når vi vet at det bare er drøyt to måneder siden TIL tok bronse på nettopp arenaen de spilte på søndag. Jubelscenene foran fansen, og inne i garderoben, er byhistorie.
Denne kontrasten tenkte neppe Jørgen Vik så fryktelig mye på, da han etter pause spaserte forbi benken, gikk opp gittertrappa på enden av den ene langsiden på skyggesiden av stadion, og satt seg på rad to på tribunen. Her levde han med kampen, og fikk nesten umiddelbart se at hjemmelaget gjorde 2–0.
Den ferske TIL-treneren kan heller ikke bruke tid på tanker hos den gjengse mann og kvinne i byen. Min oppfatning er at de blir urolige av det de opplever av TIL nå, selv i en periode av året hvor det ikke spilles om poeng. De ser et lag som taper kamper med mange mål, får flere røde kort og har en trener som sendes på tribunen.
Historikken forteller at mange lag har gjort det dårlig i oppkjøringen, og bra i sesongen. Imidlertid finnes det også en rekke eksempler på at lag har gjort det dårlig i både oppkjøringen og sesongen. Det fine for TIL er at de kan henvise til tapene i vinter som læring, og la det bli med det.
Vi har alle hørt den velkjente klisjeen om «samtalene rundt kafébordet», der vanlige folks ufiltrerte meninger kommer fram. Ingen kan påstå at de vet hva alle disse samtalene inneholder, men basert på bortimot samtlige tilbakemeldinger jeg har fått de siste par ukene, er det slitte ordet bekymring, det som brukes mest som karakteristikk.
De har et poeng. Jeg deler denne bekymringen. Mest på grunn av det resultatmessige, men også det spillemessige. Man sitter med inntrykket av at TIL virker til å spille i et gir både ett og to hakk lavere, og de virker uvanlig ukomfortable i oppspillsfasen, der de imponerte hele Norge både i fjor og året før. De scorer omtrent ikke mål på sjansene sine, noe som selvsagt setter sitt preg på de siste ukene.
Etter et tiår med mye motgang, har Tromsø siden sommeren 2022 blitt vant til at TIL vinner. Selv om det nå ligger an til at 2024 kanskje vil medføre noen flere tap, er det vanskelig å skru ned forventningene over natta.
Det oppfattes ulogisk at TIL skal tape mot et Viking-lag de var bedre enn i fjor, tape mot et nyopprykket Kristiansund, tape mot et RBK i villrede og tape mot Vålerenga som rykket ned i høst.
TIL har i flere år på rad klart å erstatte solgte profiler. Historien er den samme i år. Det bes om tålmodighet for at lokale spillere som Isak Vådebu, Runar Norheim, Isak Vik og Jens Hjertø-Dahl skal ta stegene som gjør dem til eliteseriespillere.
Samtidig er det bare å ta innover seg at spillere som Niklas Vesterlund og Jostein Gundersen ikke lar seg erstatte over natta. Det er godt synlig, og viser at det er rokket ved noe i grunnfjellet i TIL-suksessen. Dette var de beste spillerne i sin posisjon i hele Eliteserien i fjor, og det skulle vel bare mangle at det ikke merkes.
Jeg vet ikke om det var tilfeldig eller ikke, men Vik satt seg i nærheten av et dusin TIL-supportere som hadde tatt turen. På vei forbi dem etter kampslutt stoppet han opp, og vekslet noen ord.
Rett før han skulle gå ned gittertrappa for å komme ned på gresset, kom en pappa med to små gutter, for å spørre om Vik kunne ta bilde sammen med dem. Han koblet av kampen et øyeblikk, og ga de to guttene med røde toppluer og TIL-skjerf et godt minne å ta med seg videre.
Hos dem har han allerede tatt medalje, uansett hva som skjer de neste ukene og månedene. Når det gjelder skeptikerne i egen by, har Jørgen Vik alle muligheter til å overbevise disse – og det i løpet av bare noen få uker. Jeg er blant dem som er grunnleggende skeptisk på TILs vegne, men liker å bli positivt overrasket.
Lite er så raskt glemt som en dårlig oppkjøring, hvis resultatene kommer når det virkelig betyr noe.