Mageplask i grumset vann er blitt regjeringen Støres begrep om forvaltning av sosialdemokratiet. Plasket begynte med en stortingspresident som bekledde sitt embete i to-tre dager, og hittil stopper med Borten Moes fall.

Regjeringens mange buklandinger avdekker et paradoks. Våre folkevalgte har gitt oss lover og regler vi alle skal forstå. Det uforståelige er de folkevalgtes mangel på forståelse av egne forskrifter. Forskriftene mangler kanskje smutthull tilpasset ministerbruk, og her har de seg selv å takke, visdommen strakk ikke til.

Ingen ting er så galt at det ikke godt for noe. Avsløringen om Borten Moe kom i rette tid til statsministeren og finansministeren, mens de plasket med bar overkropp i sølevannet i Hammerfest. Borten Moe, som av mange regnes som en av Senterpartiets dyktigste politikere, ble brakt til taushet, og uten mulighet å ytre sin menig om Vedums svik mot Sp. Våre fremste «Ministre Pilatus» vasket sine hender.

Tvilerne forundrer seg og nekter å tro at regjeringens fremste ministre var uvitende. Uten Borten Moe kunne mageplaskingen fortsette på ministernivå uten støy fra sinte partifeller anført av kunnskapsministeren.

For miljøet ofrer man selv de beste.

Ellers har vår utmerkede landbruksminister byttet beite. For hennes del kanskje en fordel, men et tap for husdyr og bønder. Fornuftig rovdyrpolitikk passer ikke på statsministerens hjemmebane, og kan være plagsom.

Senterpartiets forfall begynte i vår egen by med sanering av partiets politikk. Sandra Borch lyktes i å snu partiets politikk fra distrikt til urbant byparti. I avisa Nordlys 16. oktober 2014 forherliget hun bompenger og utbasunerte «Kall meg gjerne Bompenge-Sandra».

Hennes ønske om veiprising som en ny Berlinmur av bomstasjoner rundt byen føyer seg godt inn i hennes uforståelige glede over å kremere partiets distriktspolitikk. Til lykke, den svake greina hun sitter på sager hun selv av.

Flertallet i Senterpartiets lokallag i Tromsø stemte mot bompenger. På samme respektløse måte, lik Vedums forakt for landsmøtets vedtak om Melkøya, valgte Senterpartiets bystyregruppe å ignorere lokallagets møtevedtak og stemte for bompenger. Senterpartiets stemmer var avgjørende, og derfor er Senterpartiet ansvarlig for jernteppet av bomringer rundt byen. Useriøsitet og respektløs forakt for flertalls vedtak skaper ingen tillit.

Politisk villfarelse er varemerket til Senterpartiets lokallag i Tromsø. Villfarelsen er åpenbar og gir seg utslag i at siste halvår plagierte lederen ren SV-politikk. Hva har de i norsk politikk å gjøre? Sannsynligvis den samme oppgave som var tiltenkt Komiske Ali.