MARBELLA: Skal en kort liste over TIL-profiler i moderne tid nevnes i et sosialt lag, er det knapt mulig å komme utenom Sigurd Rushfeldt og Morten Gamst Pedersen. Så rotfaste er de blitt at det innimellom skjer at noen uten dypere kjennskap, tror begge er tromsøværinger.

Duoen fra Vadsø, hundrevis av kilometer øst for Tromsø, identifiserer seg selvsagt mest med hjemstedet de vokste opp i. Det er her de har røttene, barndomsminnene og la grunnlaget for det som skulle komme dem, og ikke minst tromsøværinger, til gode.

Finnmark var i lang tid sett på som omstridt. Noen hundre år tilbake i tid mente både russere og svensker å ha rett på området. Det glemmes heller aldri at hele Finnmark ble offer for «den brente jords taktikk», under 2. verdenskrig. Alt dette setter spor, også i mentaliteten.

Vi her nordpå liker å briske oss med at vi tåler forblåste dager og uvær. Det har de så definitivt i Finnmark, og det har selvsagt gjort dem mer hardbarka. Jeg liker å tro at det har det også kan overføres til fotballbanen.

Hvorfor Rushfeldt (268 kamper) og Gamst (218 kamper) passet som hånd i hanske for TIL er derfor interessant å se på. Ikke er de alene heller. Magnus Andersen (310 kamper), Hans Norbye (215 kamper), Lars Iver Strand (211 kamper) og Tore Reginiussen (124 kamper) underbygger finnmarkingens unike posisjon på Alfheim.

I motsetning til da Troms og Finnmark ble slått sammen til ett fylke, er koblingen her sunn for begge. Hva har gjort at det er en så god match mellom TIL og Finnmark?

En liten telefonrunde måtte til for å klarne opp bildet.

- TIL har bestandig vært klubben for finnmarkingene, og min opplevelse er at de blir tatt godt imot når de kommer. TIL har en stor standing der, sier Sigurd Rushfeldt, åpenbart mest kjent som målkongen.

Han peker på noe eget med de som kommer fra små steder. Noe som skiller «storbyen» Tromsø fra Vadsø, Hammerfest og Øksfjord.

- Mange av de finnmarkingene som har gjort det bra, har vært vant til å ta ansvar for egen læring. De har spilt voksenfotball tidlig, sier Rushfeldt som selv var innpå for A-laget til Norild som ung spiller.

Magnus Andersen var TIL-spiller i elleve sesonger, fikk med seg seriesølv, nedrykk, opprykk og er klubbens mestscorende i europacup. Han peker på at mange har ofret mye for å komme seg fram, og det inderlige ønsket om å gjøre både landsdelen og de hjemme stolte.

Hans Norbye er en annen signifikant profil. Karasjokværingen fastslår umiddelbart at Tromsø er førsteprioritet for mange i hjemfylket.

- Det er nesten større for oss å spille for TIL enn de fra Troms, sier han.

Tore Reginiussen poengterer til iTromsø på at det på større steder er vanskeligere å finne ledig treningstid i innendørshaller.

–TIL er veldig flink til å reise rundt, ha oversikt og har bidratt med kompetanseheving av fotballmiljøene i Finnmark, sier han.

Nå lever finnmarkingen videre i rødt og hvitt. Nede på treningsleiren i spanske Marbella har Norbyes nevø, en beskjeden 18-åring, havnet inn i TILs a-tropp. Tobias Norbye ble akkurat myndig, og dro for øvrig hjem til Alta for å få lappen. Altaværingen har litt av en forhistorie å leve opp til. Akkurat det presset skal selvsagt ikke denne gutten bruke for mye tid på, selv om vi andre ser de lange linjene.

Han har gjort akkurat det Sigurd Rushfeldt pekte på, gjennom å spille drøssevis av A-kamper i 2.-divisjon for Alta som 17-åring. I årevis har han trent med A-laget der både onkel Hans, men også Gamst, Andersen og Regininiussen har vært innom. Mangelen på tips har dermed ikke vært mangelvare. Overgangen fra Alta til Tromsø i vinter sendte han inn i et miljø med mange spillere på hans egen alder. Men de har ikke, i motsetning til Tobias Norbye, den voksenfotballerfaringen i beltet.

- Du kan drive med litt triks og fanteri i guttefotball, men på seniornivå blir du raskt avslørt. Det er mer løping og ganske så mye mer fysisk. Du står ikke der som siste mann med ballen og driver med tunneler, sier Tobias Norbye.

En annet aspekt er at mange av de store finnmarksprofilene kom fra levende fotballmiljøer. I takt med at fraflyttingen tiltar, får det også konsekvenser for idretten, inkludert fotballen.

- Det er blitt noen færre store fotballmiljøer i Finnmark, og det kan man merke litt, erkjenner Rushfeldt. Den innsikten han sitter på, som daglig leder på Norsk Toppidrettsgymnas (NTG) i Tromsø, gjør at han ekstra tett kan følge det som skjer.

- Nivået er blitt dårligere, og interessen lavere, sier Magnus Andersen.

Likevel er både Tobias Norbye, og lillebror Jonathan (15) spillere som har tiltrukket seg oppmerksomhet fra flere klubber. Det gjenstår å se om det bare er et blaff, eller om de er starten på en ny generasjon finnmarkinger som vil ta opp arven etter de gamle.