I april 2020 ble Gunnar Alskog fra konsulentselskapet KPMG hyret inn som økonomisk rådgiver for toppledelsen i Tromsø kommune. At kommunen trengte hjelp til å spare penger, virket innlysende, så det er ingen protester der.

Prisen på 1.600 kroner timen vil nok få noen til å steile, men eksperthjelp koster, noe alle som har bestilt rørleggerhjelp til badet vet. Timeprisen til KPMG er også innenfor det man kunne forvente.

Dette begynner først å lugge når man endrer vektleggingen av kriteriene i anbudsvurderingen, slik at ordførerens private revisor plutselig får jobben. Alskog har i mange år vært revisor for Gunnar Wilhelmsens heleide firma, Triko.

Det neste halvåret skal Alskog jobbe tre dager i uka i en støttefunksjon for topplederne i Tromsø kommune. Oppdraget vil vare fra fire til seks måneder, ifølge kontrakten KPMG har inngått med kommunen.

Ingen betviler at Gunnar Alskog kan faget, men når han ifølge kommunens papirer har relativt lite erfaring med omstillingsprosesser i kommunesektoren, og den han konkurrerer med har mye av det, begynner man å stusse.

Bedre blir det ikke når man kjenner til at han høsten 2019 deltok på et valgkampstunt med Gunnar Wilhelmsen, for å fortelle hvordan man skulle verge Alfheim som svømmehall etter valget. De to har ifølge egne uttalelser kun én forretningsforbindelse, men er altså nære nok til at han stiller opp på et PR-stunt og lar seg avbilde sammen med Wilhelmsen.

Både Wilhelmsen og administrasjonen avviser imidlertid at ordføreren har hatt noe med kontrakten eller vurdering av tilbudene fra de ulike selskapene å gjøre.

Det har senere kommet fram at PwC mener at det har blitt gjort feil i vurderingene av de ulike tilbudene, og leverte formell klage til kommunen 4. mai. I motsetning til Alskog, hadde konkurrenten hans, Kristin Dalsbø Pettersen i PwC, erfaring med nettopp omstilling i kommunen. Hun bisto nylig Tromsø kommune i arbeidet med økonomisk omstilling og kjenner kommunen klart best av de to rådgiverne.

Toppledelsen i Tromsø kommune satte ned en arbeidsgruppe som laget nye og forenklede rutiner for arbeidet med økonomisk omstilling. Arbeidsgruppen har brukt PwCs metoder til analyser, og PwCs rådgivere hjalp prosjektet med workshops, arbeidsmøter, presentasjoner og rapporter.

Det er også PwC som har laget rapport for kommunen om kostnadene i hjemmetjenesten, som er et av pengeslukene i Tromsø kommune. Konsulentene som PwC tilbød har «inngående kjennskap» til Tromsø kommune gjennom prosjektene de har utført for kommunen.

Også prismessig kom PwC bedre ut enn KPMG, som vant anbudet. Allerede dagen etter at klagen ble levert, svarte kommunen at den ikke ble tatt til følge. Kommunen mener at måten konkurransegrunnlaget er formulert, ikke forhindrer dem fra å vekte kriteriene pris og kvalitet like mye.

Partner og advokat Marianne Abeler i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig mener PwC kan ha rett i sin klage. «Basert på at konkurransen er gjennomført etter forskriften om anskaffelser del 1 og at tildelingskriteriene faktisk er rangert som 1) pris og 2) kvalitet, heller jeg til at konkurransegrunnlaget må tolkes slik at pris må vektes mer enn kvalitet, men at oppdragsgiver står fritt til å ta nærmere stilling til den relative vekten mellom kriteriene», uttalte Abeler i en e-post til iTromsø.

Abeler var i mange år kommuneadvokat i Tromsø kommune, og er ekspert på offentlige anskaffelser. Hun mener konkurranser etter anskaffelsesforskriftens del 1 i utgangspunktet ikke har krav til prioritering av tildelingskriterier. Oppdragsgiver kunne derfor valgt å ikke oppgi noen prioritering. Men når kommunen har rangert pris foran kvalitet, må de vekte pris høyere enn kvalitet.

Til tross for anbudsekspertens dom, er ikke det kommunen har gjort direkte ulovlig. Det sås likevel tvil om prosessen – hvor ordføreren til sist har endt opp med å få «sin mann» inn.

Sett utenfra, fremstår det også som uryddig at noen – til tross for høyere pris og mindre kjennskap til kommunen – likevel blir tilbudt jobben.