I iTromsø 13. januar er styreleder i Den Norske Turistforeningen Per Hanasand et stykke på vei enig i dette. Men han frykter at NHO skal gi en blankofullmakt til utbyggerne av vindkraft. Det er ikke det NHO ønsker. Det må skje på en balansert måte der vi både sørger for mer vindkraft og gode plasseringer av vindmøllene som gir reduserte naturinngrep i mindre sensitive områder.

Dette er krevende og vi vil trenge politikere som våger å stå i stormen. Vi vil også møte protester når vi av klimahensyn må bli flinkere til å bruke havet, skogen og mineralene under bakken.

I vindkraftdebatten mener Turistforeningen at NHO ligger bak resten av turfølget. Langt viktigere er det å se at Norge ligger langt bak Sverige og Danmark, og en rekke andre land i utbyggingen av vindkraft.

I Danmark ga vindmøllene hele 47 prosent av den elektriske kraften i 2019. Her har vi alle masse å lære. Vi kan ikke nøle når vi ser at de fleste land i Europa ligger foran oss. I de fornybareressursene ligger både verdier og arbeidsplasser Norge trenger i årene som kommer.

Politikere kommer ofte med flotte ambisjoner om klimakutt. Nå trenger vi først og fremst handling og bedre rammebetingelser som gir fart i klimaomstillingen på områder som karbonfangst, karbonlagring i Nordsjøen, produksjon av biodrivstoff og opprettelse av et effektivt CO2-fond. Det er bedriftene som skal realisere løsningene.

Da vil det handle om omstilling, nye forretningsmuligheter, konkrete tiltak og store investeringer.