En slik presisering må de gjerne komme med, men det var ikke hva mitt innlegg handlet om. Det dreide seg om presisjonsnivået og sakligheten i språket vi bruker når vi debatterer vanskelige miljøspørsmål.

Jeg har selv ikke gjort meg opp en endelig mening om gruvedriften i Repparfjord. Jeg har først relativt nylig satt meg inn i saken, og jeg vil tro at mange av dem som kommer ned av gjerdet og engasjerer seg har behov for objektiv og saklig informasjon. Det synes åpenbart ikke Vögele og Gjerstad. For dem er saken åpenbar og uproblematisk, og MDG-medlemmer skal applaudere usaklige og direkte feilaktige utsagn dersom de er fremsatt med den rette overbevisning.

De mer enn antyder at jeg mener at vi må velge mellom denne gruven og et grønt skifte. Noe slikt har jeg aldri skrevet, og det viser at de har lest Egons Holstads innlegg akkurat så ukritisk som folk gjør når de konsumerer velskrevet demagogi som bekrefter egen virkelighetsforståelse. Det jeg reagerte på var Egons formulering om at vi vil utvinne kobber fordi vi trenger pengene mer enn naturen. Det er en urettmessig beskyldning mot alle som vet at verden er helt avhengig av å utvinne mer kobber for å gjennomføre det grønne skiftet.

Dette betyr selvsagt ikke at man må gå inn for sjødeponier eller Nussir, men Vögele og Gjerstad avfeier problemstillingen med at det hele kan løses ”ved å legge om måten vi tenker på, stanse med rovdriften på naturen og slutte med den enorme sløsingen av ressurser.” Det er grenseløst naivt.

Klimaøkonomiske studier presentert blant annet i klimapanelets rapport fra 2013 er helt klare på at vi ikke kan komme i nærheten av klimamålene bare gjennom effektivisering, energisparing og resirkulering. Jeg vet det finns toneangivende folk i MDG som er enige med meg her, men det gjelder åpenbart ikke Troms.

Den viktigste delen av jobben min nå på tampen av yrkeskarrieren er å trene studenter til å tilegne seg kvantitativ forståelse av hvordan verden fungerer og hvordan de kan bidra til omstillingen som er nødvendig gjennom fornuftsbaserte og kritiske valg.

Der har agitasjon og slagord ingen plass. En politikk som setter natur og miljø først betyr ikke bare å feie for sin egen dør, men å ta inn over seg at natur og miljø har like stor verdi over alt på kloden og at framtida er like viktig som nåtida.