For kort tid siden kunne vi lese om familien i Hamna som i snitt har månedlige bompengeutgifter på kr 577 og bor i bydelen som betaler mest bompenger (jf. avisa Nordlys). Det vi her leser er hva innbyggerne på Tromsøya gjennomsnittlig ser ut til å betale i bompenger.
Det fins derimot ingen informasjon om hva bilistene fra Kvaløya og fastlandssiden må betale i månedlige utgifter når de passerer bomstasjonene i bil på tur til jobb. I så fall er må dette være skrevet med usynlig skrift.
Skal man skape et ordentlig helhetsbilde rundt hva Tromsø kommunes innbyggere faktisk betaler i bompenger må hele kommunen regnes med, selv om regnestykket kommer til å bli betraktelig høyere. Det er tross alt ikke bare innbyggerne på Tromsøya som betaler bompenger.
De får usedvanlig god og påtvungen hjelp av områdene utenfor, både fra innbyggerne på fastlandssiden, Kvaløya og øyene rund og en del av Tromsøyas innbyggere (som ikke inngår i denne statistikken).
Mange av innbyggerne som bor på Tromsøya har et fortrinn i og med at de kan gå, sykle eller benytte bussen til jobb, og positivt er det. For de som velger å benytte bilen til jobb handler det ikke om manglende velvilje til å velge alternative løsninger, om svært velfylte lommebøker, eller at man nekter å slå et slag for miljøet, men det dreier seg kort og greit om logistikk.
Det handler om å få hverdagen til å gå rundt og at man ikke har noe annet alternativ enn å benytte bilen. For å få et nyansert bilde må også dette komme fram. Det må nå lages et regnestykke som forteller om alle som ikke kan gå, sykle eller benytte buss til jobb og hvordan disse innbyggerne blir berørt.
For alle som ikke har noe annet valg enn å benytte bilen vil den usynlige skriften ikke bli så usynlig likevel, men snarere et spørsmål om hvor det blir av resten av teksten.