Få, om noen her nordpå har glemt han Bjarte. Vestlendingen hindret egenhendig nedrykk i 1987-sesongen med straffekonk for uavgjort, for ikke å glemme strafferedningen mot Moss i opprykkskvaliken i 1985.
Snart 40 år senere er kjøp og salg av spillere en del av hverdagen i alle profesjonelle klubber. De færreste blir mange år, og ønsker seg gjerne videre etter kort tid med suksess der de er. I det øyeblikket de forlater, blir de aller fleste bare et navn som en gang var der, og som med tiden glemmes.
Noen dukker opp i obskure quiz-spørsmål, eller som et innfall fra han ene fotballnerden i kompisgjengen på pub. Skal vi være ærlig, glemmes de aller fleste ganske raskt, fordi andre kommer inn og tar rampelyset. Det er både naturlig og forståelig.
De som huskes over tid er de store stjernene. Store målscorere, midtbanedirigenter eller forsvarsbautaer, trofaste slitere med mange spilte kamper har alle skapt seg et evig navn, også i TIL-historien. Sigurd Rushfeldt, Rune Lange, Bjørn «Bummen» Johansen og Steinar Nilsen er fire av dem som i Tromsø-sammenheng kan regnes som uforglemmelige.
I det beskjeden kom onsdag ettermiddag, om at danske Niklas Vesterlund ble solgt til nederlandske Utrecht, innså jeg at denne 24-åringen verken er en stjerne eller en som blir glemt i det han drar.
Han tilhører en høyt ansett og høyt elsket kategori. Ikke bare er kulthelter i en fotballklubb en høyst personlig preferanse, men det er også ofte noe udefinert over hva som gjør at noen blir rangert på denne måten. Det kan være spillestil, hårsveis, en hendelse på eller utenfor banen eller at vedkommende har snakketøyet i orden. Det viktigste er ofte at det er noe ekte med dem, som gjør at man snakker om dem rundt kafébordet, men også trekkes til stadion eller TV-skjermen for å se disse i aksjon.
De største stjernene i en klubb kan bli kulthelter, men det er også vanlig at mer ordinære spillere får et slikt stempel. Niklas Vesterlund er et sted midt imellom.
Da kollega Tobias Stein Eilertsen tilbake i mai 2021 fortalte meg at TIL hadde lagt inn bud på 200.000 kroner på en dansk fyr i Trelleborg, var ikke kultstatus det første jeg tenkte på. Dette var mer et bevis på at TIL ikke hadde penger, og måtte ta til takke med en «dreng» fra København, som ikke hadde fått sving på karrieren.
Vi måtte ringe Tom Høgli for å høre hva dette var slags type, og fikk svar fra en som selv er blitt kulthelt i FC København. Der har de laget en kolleksjon kaffekopper med den jordnære nordmannen.
Når det gjelder Vesterlund, skulle han bruke de tre sesongene i TIL på å sette et avtrykk som ikke blir glemt med det første. Dette er fyren som jublet for taklinger både han selv, og andre satt inn, ofte i siste liten. Mer enn noen andre synliggjorde Vesterlund mentaliteten i «nye TIL», som skulle ofre alt for å hindre motstanderen. For oss som har levd noen år, minner dette om spillere som Tore Nilsen og Tor Pedersen, navn som både er kulthelter, men også var gode fotballspillere.
På denne måten knyttet Vesterlund sammen nåtiden med fortiden, og ble en viktig brikke i oppturen vi har sett på Alfheim de siste årene. Han ble en publikumsfavoritt, og var aldri redd for å by på seg selv i pressesonen.
Mot slutten av en hjemmekamp i 2022 jaktet TIL mål for å ta poeng, og Vesterlund nærmest benken fikk en lapp i nevene av hovedtrener Gaute Helstrup. Etterpå forklarte Helstrup hvordan dette var planlagt, og hvordan det taktiske grepet som sto der var med på å endre kampen.
Vesterlund på sin side gikk heldigvis ut av manus, og erkjente at han ikke leste spesielt mye av det som sto der. For øvrig scoret TIL på overtid.
Hans sportslige bidrag, foruten å juble over taklinger, skal ikke underspilles. Det er langt fra bare dette som gjør at han selges for bortimot 10 millioner til den gode nederlandske eliteserien. Han var ofte god mot de gode lagene, og jeg tror både Amahl Pellegrino og Fredrik Bjørkan i Glimt er glade for at han er borte.
På samme måte som jeg husker Morten Kræmer, Aleksei Jeremenko, Tryggvi Gudmundsson, Kara Mbodji og Sofien Moussa, for å nevne noen, så vil Vesterlund forlate TIL med det samme ettermælet, og ikke bli en forglemmelig karakter.
Moussa ble umiddelbart en kultfigur, da han kom til Tromsø i 2016. Den tunisiske spissen hadde flere gule kort enn mål i karrieren, og ble solgt inn som en spiss som ikke skulle score så mye mål. Jeg vil si at dette er noe spesielt i en by kjent for storscorere og med et rykte som spissfabrikk. De aller fleste har slike anekdoter om sine kulthelter.
TIL har det drøyt siste året solgt Warren Kamanzi, Eric Kitolano, August Mikkelsen, Casper Øyvann, El Hadji Malick Diouf og Vesterlund for 100 millioner kroner. Dette er selvsagt ikke 100 millioner rett i foret til fri bruk, da andre klubber og agenter skal ha sin del av kaka. Oppdelte overgangssummer er vanlig, og spres over flere år. TIL har dessuten økt pengebruken noe, og hadde betydelig summer å gjøre opp fra tidligere.
Men for et øyeblikk er det lov å tenke på Vesterlund på samme liste som Bjarte Flem, tidenes største kulthelt i TIL-historien. Den røykende fiskeristudenten som kastet ballen i eget mål, men på tross av dette, og kanskje på grunn av dette, ble en kultlegende i Tromsø.