De rødgrønne partiene i Tromsø gjorde det overraskende tidlig klart at de foretrekker Rødt som samarbeidspartner i en utvidet flertallskonstellasjon. Overraskende fordi de med det ga Rødt bedre kort på hånda, et parti som stiller til forhandlinger med svakere oppslutning fra velgerne enn de lenge hadde håpet på.

Det er overraskende at MDGs Barbara Vögele er så klinkende klar på at de foretrekker Rødt, og langt på vei avviser Venstre og KrF. Begrunnelsen er rød, nemlig de borgerlige småpartienes åpenhet for private aktører. Dette er strategisk uklokt av MDG på mange måter. Partiet stiller seg med dette til venstre for Arbeiderpartiet i det rødgrønne samarbeidet. Rett ved siden står originalen for velgere som er opptatt av miljø og offentlig sektor: SV. Der ligger nok noe av forklaringen på at MDG har tapt terreng i Tromsø siden 2019.

Det er også en strategisk blunder i forhandlingene partiet nå skal inn i. MDG gjør seg rett og slett mindre interessante når de avviser de borgerlige småpartienes utstrakte hånd. Skulle forhandlingene med Rødt strande, har MDG slått hånden av to partier de kunne trenge i tøffe forhandlinger med storesøstrene Ap og SV.

Det er stikk motsatt strategi av hva Senterpartiet kjører. Så snart Sp været at Frp og Høyre tirsdag ettermiddag snakket sammen for å få det borgerlige flykrasjet på vingene igjen, gikk partiet ut og gjorde seg interessant for den borgerlige siden.

Senterpartiet bør passe seg for å bli for mystiske og kostbare for sine rødgrønne partnere. For i bakgrunnen står Sp-utbryter Ann Sissel Enoksen fra By og land-lista, klar til å skyve sitt gamle parti ut i kulda.

Mest av alt er det overraskende at Arbeiderpartiet så umiddelbart helst vil ha Rødt med seg i et samarbeid. Selv om Høyre og Frp aldri så høylytt gisper over utsiktene til et «blodrødt styre», kan man høre at gispet egentlig er et fordekt lettelsens sukk. Tenk at de rødgrønne langt på vei slår hånden av Venstre før forhandlingene har begynt!

Skrekkscenarioet for de to kamikaze-partiene, som altså etter hele åtte år i opposisjon fortsatt ikke klarte å finne hverandre før årets valgkamp, er jo nettopp at Venstre og KrF i Tromsø kapper av forbindelsen til de borgerlige og beveger seg over blokkstreken. Det vil gjøre det desto vanskeligere å samle et troverdig, borgerlig alternativ til valget om fire år. Høyres forhandlingsleder Erlend Svardal Bøe jobber nå intenst med å beholde så mange småpartier som mulig i den borgerlige folden.

Personkjemi er ikke alt i politikken, men betydningen bør heller ikke undervurderes. KrFs mann i kommunestyret, som med nød og neppe sikret seg plassen, tilhørte «Hareide-fløyen» i partiet og meldte seg ut da partiet nasjonalt valgte de borgerlige. Hvor lett vil det være for Høyre og Frp å lokke Nikolai Skogan, som han heter, til blå blokk etter fire år i rødgrønn favn?

Det er tilnærmet en ønskesituasjon for Høyre og Frp, når det likevel ble en tilværelse i opposisjon, og få et rødgrønt styre som har tatt Rødt inn i varmen. Slik kan Høyre hente tilbake lillavelgerne som løp til Arbeiderpartiet på grunn av partiets hodeløse og panikkartede håndtering av byvekstavtalen og Frps bompengeultimatum.

Forhandlingene er imidlertid langt fra over. De neste dagene og ukene vil vise hvem som egentlig har balletak på hvem. Gunnar Wilhelmsen har i alle fall fått et solid BØH fra Høyre og Bøe.