Ved å åpne torsdagsutgaven av i «iTromsø», blir en ført inn i spaltene med leserinnlegg ifra distriktet. Hvor selv en bygutt av fjerde generasjon lar seg berøre og begeistre.

Ifra jeg var guttunge har jeg drømt om å kunne bli bonde og bo på landet. Jeg søkte til og med å komme inn på landbruksskolen, hvilket ble nedstemt i hjemmet av min far. Velment ble jeg sendt ned på K. Moldenæs Handelsskole, lokket med at jeg var kandidat til å overta min onkels kiosk - «Rotvoldkiosken» ved bryggeriet. Jeg satt og så ut av vinduene på Handelsskolen en hel vinter, og drømte om kyr, traktorkjøring, poteter og nydelig syltetøy laget av rød, frisk rabarbra.

Det er jo slik at under livets lange vei, kan en slik parentes i livet være til å le av, spesielt når man nå vandrer oppover i syttiåra.  Men det er aldeles herlig å kjenne på gammel lengsel og varme for bygdene, når jeg leser innleggene denne dagen.

Overskriftene engasjerte. «Har vi behov for et distriktsopprør?», forfattet av Walborg Fossan, Henrik Kolstrøm, Mari-Ann Benonisen, Anne-Marie Isaksen og Peter Lakselvnes. Her blir vi presentert for virkeligheten for befolkningen i Lakselvbukt, på en meget direkte og lettfattelig måte. De som har interesse for distriktspolitikk og ikke har lest dette, bør ta frem avisen på nytt.

Men side 26 i avisen har allerede skapt lyst til å dele mine tanker med andre. Arne-Hugo Hansen i Balsfjord beskriver så inderlig positivt og herlig Balsfjord kommune og bygdene der, og hva som ligger forut av muligheter for befolkningen. Fjerdelistekandidaten for Høyre signerer under: «Flytt til Laksvatn og Balsfjord!».

Min onkel Markus i «Rotvoldkiosken» tok ofte i samtalene med landsfolk og fiskere frem sitt beste slagord - «æ hiv mæ med». Hvorfor ikke, Arne-Hugo Hansen inviterer rett og slett gjeldstyngede tromsøværinger til å bli balsfjordinger. Og særlig til de som sliter med å betale bompenger de neppe får noen glede av, men vil i stedet kanskje oppleve å bli millionærer over natta om de pakker «sekken». Å forlate en kommune hvor man stadig bli påført nye avgifter og hvor veiene er humpede og forfaller, må være forlokkende. Her er det muligheter til «få hodet opp over vannet» og leve et normalt liv, mens «Tenk Tromsø» tenker og tenker.

Når man nå har beveget seg inn i glede og entusiasme, er det jo bare å fortsette. De helt avglemte bygdene bør kanskje gjøre et aldri så lite opprør overfor dem som sitter med sin arroganse der inne i Tromsøs rådhus.

Etter torsdagens avisinnlegg kan en spørre seg: «Hvorfor i all verden forlanger ikke lakselvbuktningene å flytte sine grenser inn i Balsfjord kommune»? Det bør være naturlig at nærheten og kulturen kan passe bedre, og at levevilkår og eldreomsorg blir ivaretatt på en tryggere måte. Gunnar & Co som stort sett beveger seg og pleier sine interesser inne i byens sentrum og «Sone 1», har uttrykkelig presisert at bygdene er utelatt for nevneverdig utvikling de neste 15 årene (ref. KPA).

Da er det jo bare for de øvrige bygdene «å hive sæ med». Nye daglige fergeavganger imellom Brensholmen og Senja, det er nært til Senja det.

Sjursnes med ny planlagt vei over Ullsfjorden inn til Lyngseidet, nært er det dit også.

Hvorfor i all verden tilhører Vikran Tromsø kommune, kan en spørre seg. Ny barnehage har de fått nylig, men det er etter egen årelang kamp og stort bygdeengasjement. Mer underlig er det at deler av Ringvassøya tilhører Tromsø. Føler de få som bor der at de er inkludert og ivaretatt inn under Tromsø kommune? Ifra Kvalsundet hører vi svært lite, og er det ikke nærliggende å tilhøre Karlsøy kommune, som har fått mye skryt – bl.a. for sin gode eldreomsorg?

De av oss som den 10. mai benyttet anledningen til å overvære Tromsø kommunes presentasjon av KPA (Revidert byplan), hadde en meget selsom opplevelse. Det fremkom ikke en eneste klappsalve over hva bygdene kan forvente seg av utvikling de neste 15 årene. Begrensninger og detaljregulering av hverdagslivet til befolkningen der ute, var omkvedet. Det var flere eldre og slitne som den kvelden gav opp håpet for næringsutvikling og byggeplaner for familien. Det nyttet heller ikke å eie en liten egen gammel jordbruksflekk med ei båtstø i utkanten av byens sentrum.

Kan tromsøværingene via årets kommunevalg bidra til at kommunalt overdrevet byråkrati og veletablert næringsfiendtlighet blir endret? Et nydelig «hardkokt kinderegg» som vil hjelpe våre venner ute i bygdene til ny utvikling og tro på fremtiden.

På demokratiets himmelvelving befinner det seg heldigvis «en regnbue med mulighetens kulører», utenom rødt og grønt. Men som fortsatt kan gjøre livet til hver av oss mer rikt og skape ny fremtidstro. Husk at det også er fylkestingsvalg med nye muligheter for vår region, ikke minst for hjelp ved eventuelle ønsker om endringer av kommunegrensene.

Da står det kun til overs å oppfordre om fremmøte på valgdagene og GODT VALG.