For 100 år siden var det gjengs at kvinner som hadde født hadde venninner på overnattingsbesøk. De skulle passe på at mannen i huset ikke forgrep seg på kvinnen som kanskje for åttende gang hadde fått et barn presset ut av seg, hjemme i egen seng.

Dette var på tiden kvinner nettopp hadde blitt ansett som hormonelt stabile nok til å få stemme i valg. Man hadde endelig funnet ut at det å ha festet et sett med pupper og vagina på kroppen ikke var fordummende, at kvinner evnet å se forbi kjøkkenvinduet og klarte å holde mer enn én tanke i hodet samtidig.

Jenter hadde også fått innpass på skolebenken for lengst, men de fleste kvinner var hjemmeværende, passet på barn og hus og vasket klær i bekken. Mennene hadde ikke lært å lage mat ennå eller skifte tøybleier, og det var derfor greiest at kvinnene tok seg av slikt.

Barn som ikke oppførte seg fikk seg en ørefik, og dersom man var virkelig slem fikk man belte over ryggen. Det samme gjaldt kvinner. Lovlig var det ikke, men politiet reiv ikke ned døren akkurat for å redde kvinner med blåøye. Og man kunne skille seg, selv om Gud ikke likte det og det ikke var sånn at et hvitt hus med grønn plen sto klart på den andre siden av gjerdet.

Etter 200 år med kvinnekamp er det heldigvis ikke slik lenger. Vi har fått lover og regler som likestiller oss.

Jenter utdanner seg på lik linje med gutta, i forfjor passerte kvinner med lang utdanning menn for første gang i historien, med 0,1 prosent. Vi tjener ikke like mye, men vi kan jobbe minst like hardt og få like kule toppjobber – selv om de fleste er besatt av menn.

Fødsler skjer ikke i det stille i ekteskapssengen lenger. De som ønsker det, og ikke bor for langt unna, føder på et sykehus og får ligge noen timer på barsel etterpå, i hvert fall til amminga er i gang. På seksukerskontrollen hos legen noen uker senere, sjekker de underlivet ditt, at alt er som det skal, dersom du spør pent om det. Får du plager med lekkasjer som følge av at en hel kropp har vrengt seg ut av ditt aller helligste, kan det hende det fins hjelp å få dersom du maser lenge nok og står på ditt. Mest sannsynlig må du bare knipe igjen både orale og vaginale lepper og lære deg å leve med det.

Jenter har lov til å være horer nå. Vi synger om det i allsang på fest, og det stemmer. Alle kjønn kan ligge rundt så mye de vil, selv om jenter må tåle å bli kalt for enten hore eller luremus senere, dersom man skulle finne på å ombestemme seg. Etter metoo kan man sågar være servitør på et julebord uten å bli strøket på rumpa, og ha på seg en kort kjole på byen uten å få en uønsket hånd på besøk.

Dersom alt uhell likevel er ute, og man ender opp med å bli voldtatt, er det ikke lenger gitt at noen i rettssalen spør «hvorfor hadde du det på deg». Det kan hende de tenker at du var for full, at du føler på det selv også. Men det fins en grei sjanse for at den som hadde seg med deg mot din vilje blir dømt – kanskje havner personen til og med i fengsel et par måneder.

I dag er det er 11 prosent av kvinner i landet vårt som oppgir å ha opplevd det man kaller alvorlig partnervold. Siden årtusenskiftet har nesten 200 kvinner blitt drept av partneren eller ekspartneren sin. Fysisk sett vil aldri kvinner bli like sterke som menn. Uansett hvor likestilt man måtte føle seg, hjelper ikke selvforsvarskurset man hadde i gymmen på ungdomsskolen når helvete bryter løs. Kanskje ville en omvendt voldsalarm gjort susen, men det diskuteres om den er for inngripende for friheten til den som må ha den lenket fast på seg.

Og nå debatteres det om vi har blitt så likestilte at det har begynt å gå utover gutta. Kvinnene har rett og slett stjålet flomlyset i for mange år, og Norge har blitt så feminisert at urovekkende mange gutter visstnok verken klarer seg på skolen eller får pult. De har forsøkt å komme til orde i flere år nå, men blir overdøvet av kvinner som roper om forskning på kvinnehelse og at det må bli likelønn i samfunnet.

Det er kanskje på tide at vi kvinner begynner å kjempe kampen for noen andre enn oss selv. At vi tar ansvar, gammel som ung, og sprer bena for sutrekuker slik at de kan føle på mestring og egenverd. Vi har gjort det i tusenvis av år.

Og dersom du skulle havne i ulykka i forsøket på å gjenopprette balansen i verden, kan du alltids ta abort. Kanskje må du via ei nemnd på veien, men du har da møtt motgang før – det fikser du.