To uker før valget har protestpartiet Industri- og næringspartiet (INP) for alvor meldt seg på i konkurransen om makta i Tromsø.

I iTromsøs ferske meningsmåling er INP og listetopp John Rainer Løvli målt til hele 4 prosents oppslutning i Tromsø. Det er like mange prosentpoeng som Frp og Bjørn-Gunnar Jørgensen taper sammenlignet med iTromsøs junimåling. Bakgrunnstallene fra InFact, som har utført målingen, viser at det nettopp er her INP henter en betydelig del av sine nye velgere.

Målingen viser også at Løvli tar et like stort jafs av Senterpartiets velgere, i tillegg til en stor andel av partier i sekkeposten «andre», som på denne målingen er påfallende stor, med over fem prosent og 2 mandater. INP kommer også inn med hele to mandater i kommunestyret til høsten om målingen blir valgresultatet den 11. september.

Det foregår med andre ord en betydelig kannibalisering på bompengemotstanden i Tromsø. For det er dette som også er INPs kjernesak i Tromsø, til forskjell fra sakene som er tema i andre byer hvor partiet gjør det skarpt.

Løvli går i likhet med Jørgensen høyt ut på banen, og sier partiet vil jobbe for å fjerne bommene i byen. INP ser også ut til å stjele betydelig med velgere fra Jan Blomseth og Nei til bompenger, som taper tre av fire mandater. Blomseth må trolig blomstre alene.

Slik meningsmålingene ser ut nå, to uker før valget, må det et digert løftebrudd til for at Anne Berit Figenschau og Høyre skal klare å danne borgerlig flertall. Enten må Høyre plutselig gå inn for å rive bommene, eller så må både Jørgensen, Blomseth og Løvli slå helt kontra. Det vil i så fall være noe av et mirakel.

Figenschau kan ikke vende seg til partiet som normalt sett har hevd på mirakler i den norske partifloraen, Kristelig Folkeparti, for KrF er etter meningsmålingene å dømme ute av kommunestyret neste periode. Partiet, som i utgangspunktet er et miniparti i Tromsø, er halvert i oppslutning fra 2019-valget og nå på unnselige 0,9 prosent.

For MDG, som lenge har profilert seg som et blokkuavhengig parti nasjonalt, er den borgerlige siden i Tromsø i praksis uaktuell. De blå partiene er i oppløsning over saker MDG er meget opptatt av, men med stikk motsatte fortegn. Høyre vil bygge byen større i et enormt karbonlager; myra i Håkøybotn. Fanesakene til Frp og nykommeren Industri og næringspartiet (INP) er å fjerne bompengene, et tiltak MDG på alle måter er for.

Kaoset på borgerlig side gjør at Venstre og Irene Dahl, som styrker seg fra iTromsøs junimåling til 4 prosent oppslutning, har begynt å flørte med Gunnar og de rødgrønne. Dahl ser faktisk ut til å få med seg andrekandidat Håvard Pedersen inn i kommunestyret. Om Irene og Venstre skulle bli i borgerlig blokk, er partiets stemmer uansett ikke nok til at Høyre har flertall med dagens opposisjon -inkludert INP.

Det er også en mager trøst for Figenschau at Senterpartiet på sedvanlig vis prøver å gjøre seg interessant ved å si at de like gjerne samarbeider til høyre som til venstre – for partiet har mistet velgernes interesse. Oppslutningen har grunnstøtt. Det vil si, den er nede på partiets grunnfjell. Sp mister hele tre av fire representanter, og er på målingen inne kun med den sylferske listetoppen Kathrine Strandli.

Gitt at mirakelet skjer og både Venstre, INP, NTB og Frp stemmer for Figenschau som ordfører, må hun fortsatt ha Kathrines stemme. Er det ikke underlig, hvordan partiet som har tapt desidert flest velgere siden sist valg likevel kan komme til å sitte med nøkkelen til ordførerkontoret?

Skjer det, kan kommunestyremøtene de neste fire årene bli like underholdende som en fuktig kveld på «Jernbanen».