Konseptvalgutredning (KVU) Nord-Norge har avdekket behov på hundrevis av milliarder kroner for at veiene, luftfarten, sjøfarten og jernbanen skal være i stand til å ivareta behovene i landsdelen i tiden fram mot 2060.

Vi må ha levende lokalsamfunn for å forvalte de enorme ressursene som finnes i nord. Og vi må ha levende byer og lokalsamfunn for å i det hele tatt kunne forsvare oss. Uten sammenhengende og gode transportsystemer faller dette sammen. Det må rett og slett fungere bedre.

Det ligger en skygge av krise og krig over fremtidens transportbehov. Forsvaret er helt avhengig av velfungerende lokalsamfunn for å beholde og rekruttere folk, ha tilstedeværelse og hevde nasjonal suverenitet. Tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt sa i sin redegjørelse for Stortinget 22. mars 2022, etter Russlands invasjon av Ukraina, at «i nordområdene er distriktspolitikk og sikkerhetspolitikk tett sammenvevd. Uten folk, ingen sikkerhet. Uten sikkerhet, ingen folk».

Det er snart to år siden Russland invaderte Ukraina. Kan de true Nord-Norge eller Finland?

Vi har kyst og havner med direktetilgang til Atlanterhavet for mottak av allierte styrker og materiell. Det har ikke nabolandene våre. Når finskegrensa er NATOs grense mot Russland blir korridorene inn til Sverige og Finland i nord svært viktige fremover.

Vi er en viktig brikke i det store internasjonale sikkerhetspolitiske spillet. Nord-Norge går svært godt økonomisk og næringsmessig. Likevel fortsetter fraflytningen. Vi er nødt til å snu dette. Fisken er en av grunnene til at økonomien blomstrer. Norge eksporterte sjømat for over 150 milliarder kroner i 2022. Det er 30 milliarder mer enn i 2021. Veksten fremover kommer til å kreve mye av mange.

Hele transportkjeden må fungere, fra havna, via fylkesveien og riksveien til togterminalen eller flyplassen og videre over nabogrensene til markedene rundt om i verden. «Ingen har det så travelt som en dau fisk», sier de i Lofoten. Det er en nøkkel at Kystverket, Jernbanedirektoratet, Avinor og Statens vegvesen har samarbeidet i denne faglige utredningen. Tiltakene som er foreslått i KVU-en stiller alle transportvirksomhetene seg bak.

Det er ikke til å komme ifra at vi har andre utfordringer her i nord enn ellers i landet og i verden. Det er kaldere. Det er glattere. Det er brattere. Det er mange brudd i fremkommeligheten.

Det er tidvis lysere, men også desto mørkere. Det er lengre mellom det meste.

I bunn og grunn er det rett og slett hardere. Tøffere klima.

Det gjør noe med folket som bor her. Vi har vært ute en vinterdag før.

Vi må bygge hus som tåler nordvesten. Vi må bygge havner som er tilgjengelige. Vi må ha veier som er åpne. Vi må ha kapasitet på jernbanen. Vi må kunne fly bort, og hjem igjen, når det ønskes og kreves. Vi må kunne komme oss til sykehus.

Det er dette KVU Nord-Norge handler om. Systemet for alt som skal bevege seg over lange avstander. Hva må til for at næringstransporten skal ha konkurransedyktige betingelser? Vi er ganske få. Og blir stadig færre.

Hva må til for at folk skal velge å bli og bo i nord?

For det er et faktisk valg. Bli i nord, eller flytte et annet sted. Bo et annet sted, eller flytte til nord. Nøkkelen er å gjøre Nord-Norge til det beste alternativet. I sommer pekte både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen på fraflytning som et stort problem, spesielt i Øst-Finnmark.

Transporttilbudet er avgjørende her:

  • Tilgjengelighet. Veien, jernbanen, kaia eller flyplassen må faktisk være bygd for å kunne benyttes.

  • Forutsigbarhet. Hvis du eller noen av dine nærmeste blir syke, så må du vite at du kan søke hjelp.

  • Sikkerhet. Skulle du trenge hjelp selv, så må du vite at hjelpen når deg før det er for sent.

  • Pris. Hvis hele feriebudsjettet ryker fordi du trenger å besøke venner eller familie andre steder i landet ei helg, så er ikke det akseptabelt for noen. Mobilitet og tilgjengelighet er viktig for alle – også for innbyggerne i nord. Vi kan ikke kjøre på motorveier i 110 km/h eller ta intercitytog. Flyprisene er veldig viktige.

KVU-en med sine anbefalinger ble i høst overlevert til Samferdselsdepartementet. Det er politikerne som nå bestemmer hva som skal gjøres i nord, det er de som prioriterer og bevilger pengene.

De kan velge å ikke følge noen av anbefalingene, de kan følge alle, eller de kan velge noen. De kan velge å oppgradere transportsystemet i landsdelen over 10, 20 eller 40 år. For at de skal ta gode beslutninger og skal skjønne hva som er viktigst, så er det viktig at vi som bor og lever i landsdelen sier klart ifra. Det er vi som kjenner behovene. Det er vi som vet hva som mangler i hverdagen. Det er vi som kjenner på hva som kreves fremover.

Utredningen er ute på offentlig høring fram til 1. februar 2024. På KVU-ens hjemmeside finner du rapporten med tilhørende delrapporter. Der kan du gi dine innspill.

Det er nå du har muligheten.